begravelse på statens bekostning

Thorshov skoles musikkorps spiller ved minnesamvær i Oslo Rådhus etter skuespilleren Wenche Foss' bisettelse, 4. april 2011.
Minnesamvær for Wenche Foss
Av /NTB.

Forfatteren Sigrid Undsets begravelse i det katolske St. Torfinns-kapellet i Hamar, 15. juni 1949

Sigrid Undsets begravelse
Av /Aktuell/NTB.

Artikkelstart

Begravelse på statens bekostning er i Norge en æresbevisning som tildeles av regjeringen. Det er ikke faste regler for hvem som begraves på statens bekostning; regjeringen fatter vedtak i hvert enkelt tilfelle. I alt er det om lag 100 personer som har blitt begravet på statens bekostning siden ordningen ble opprettet i 1881.

Æresbevisningen tildeles blant annet fremtredende politikere, embetsmenn, soldater og kunstnere, og i senere år også fremragende idrettsutøvere. Ved dødsfall i Det norske kongehuset gjennomføres ikke begravelse på statens bekostning, men statsbegravelse.

Den første som fikk begravelse på statens bekostning var eidsvollsmannen og senere kontreadmiral Thomas Konow i 1881. Det samme fikk tidligere statsminister Johan Sverdrup i 1892. Også senere statsministre – men ikke alle – er blitt begravet på statens bekostning.

Æresbevisningen har også blitt tildelt kulturpersonligheter som Henrik Ibsen (1906), Edvard Grieg (1909) og Bjørnstjerne Bjørnson (1910). Av vitenskapsfolk som er begravet under denne ordningen var Gerhard Armauer Hansen den første (1912), fulgt av historikeren Ernst Sars (1917), Fridtjof Nansen (1930) og filosofen Arne Næss (2009).

Totalt er det til nå bare sju kvinner som har fått begravelse på statens bekostning:

I tre tilfeller har familien til avdøde takket nei til en slik æresbegravelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg