begravelse på statens bekostning

Begravelse på statens bekostning er i Norge en æresbevisning som tildeles av regjeringen. Det er ikke faste regler for hvem som begraves på statens bekostning; regjeringen fatter vedtak i hvert enkelt tilfelle. I alt er om lag 100 personer begravet på statens bekostning siden ordningen ble opprettet i 1881.

Æresbevisningen tildeles blant annet fremtredende politikere, embetspersoner, soldater og kunstnere, og i senere år også fremragende idrettsutøvere. Ved dødsfall i Det norske kongehuset gjennomføres ikke begravelse på statens bekostning, men statsbegravelse.

Den første som fikk begravelse på statens bekostning var eidsvollsmannen og senere kontreadmiral Thomas Konow i 1881. Det samme fikk tidligere statsminister Johan Sverdrup i 1892. Også senere statsministre – men ikke alle – er blitt begravet på statens bekostning.

Æresbevisningen har også blitt tildelt en rekke kulturpersonligheter, blant andre:

• Henrik Ibsen (1906)
• Edvard Grieg (1909)
• Bjørnstjerne Bjørnson (1910)
• Johan Svendsen (1911)
• Arne Garborg (1924)
• Erik Werenskiold (1938)
• Sigrid Undset (1949)
• Arnulf Øverland (1968)
• Tarjei Vesaas (1970)
• Halldis Moren Vesaas (1995)
• Per Aabel (1999)
• Nils-Aslak Valkeapää (2001)
• Jakob Weidemann (2001)
• Arne Nordheim (2010)
• Wenche Foss (2011)
• Rolv Wesenlund (2013)

Av vitenskapsfolk kan nevnes blant andre Gerhard Armauer Hansen (1912), Ernst Sars (1917), Fridtjof Nansen (1930), Helge Ingstad (2001), Thor Heyerdahl (2002) og Arne Næss (2009).

Totalt er det til nå bare ni kvinner som har fått begravelse på statens bekostning:

• Gina Krog (1916)
• Sigrid Undset (1949)
• Sonja Ludvigsen (1974)
• Halldis Moren Vesaas (1995)
• Wenche Foss (2011)
• Grete Waitz (2011)
• Kim Friele (2021)
• Rosemarie Köhn (2022)
• Shabana Rehman (2022, gravferd i 2023)

I tre tilfeller har familien til avdøde takket nei til en slik æresbegravelse.