begravelse på statens bekostning

Thorshov skoles musikkorps spiller ved minnesamvær i Oslo Rådhus etter skuespilleren Wenche Foss' bisettelse, 4. april 2011.
Minnesamvær for Wenche Foss
Av /NTB.

Forfatteren Sigrid Undsets begravelse i det katolske St. Torfinns-kapellet i Hamar, 15. juni 1949

Sigrid Undsets begravelse
Av /Aktuell/NTB.

Begravelse på statens bekostning er i Norge en æresbevisning som tildeles av regjeringen. Det er ikke faste regler for hvem som begraves på statens bekostning; regjeringen fatter vedtak i hvert enkelt tilfelle.

Æresbevisningen tildeles blant annet fremtredende politikere, embetsmenn, soldater og kunstnere – og i senere år også fremragende idrettsutøvere.

Den første person som ble gjenstand for denne form for æresbevisning var Eidsvollsmannen og senere kontreadmiral Thomas Konow i 1881. I 1892 ble tidligere statsminister Johan Sverdrup begravet på statens bekostning. Også senere statsministre – men ikke alle – er blitt begravet på statens bekostning.

Representanter for kulturlivet som ble gjenstand for denne æresbevisingen var blant andre Henrik Ibsen (1906), Edvard Grieg (1909) og Bjørnstjerne Bjørnson (1910). Av vitenskapsmenn og-kvinner som er begravet under denne ordningen var Gerhard Armauer Hansen den første (1912), fulgt av historikeren Ernst Sars (1917), Fridtjof Nansen (1930) og filosofen Arne Næss (2009).

Totalt er det til nå bare seks kvinner som har fått en begravelse på statens bekostning, der den første var Gina Krog (1916). Etter andre verdenskrig ble Sigrid Undset (1949) beæret med statlig begravelse. Senere har blant andre Wenche Foss og Grete Waitz fått denne æresbevisningen.

I alt er det om lag 100 personer som har blitt begravet på statens bekostning siden denne ordningen ble opprettet i 1881. I tre tilfeller har familien til avdøde takket nei til en slik æresbegravelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg