Francis Sejersted ble dosent i historie ved UiO i 1971 og fikk i 1973 et nyopprettet professorat i økonomisk og sosial historie. Han var professor til 1998 og deretter forsker ved Institutt for Samfunnsforskning.
Rettsstatsbegrepet stod sentralt i Sejersteds analyse av 1800-tallets norske embetsmannsstat. Den ble også et viktig innslag i flere større arbeider om norsk 1900-tallshistorie, slik som i hans bind 3 i Høyres historie, som omhandler etterkrigstiden.
Hans teori om den forutsigbare rettsstat, båret og bundet av normative og juridiske prinsipper, brøt med en dominerende tradisjon i norsk historieforskning, der politikken i bunn og grunn ble sett som en arena for interessehevding. Dette la grunnlaget for en både fruktbar og uforsonlig faglig konfrontasjon, særlig med Sejersteds eldre kollega Jens Arup Seip.
Sejersteds normativ-institusjonelle orientering kom til uttrykk i hans forskning innen økonomisk historie, og den kom til å sette sitt preg på hele dette fagmiljøet ved Universitetet i Oslo. Kvantitativt orienterte studier ble som følge av dette mindre sentralt innenfor dette fagmiljøet.
Sejersteds kritikk sprang ut fra både et faglig og samfunnsmessig engasjement: Utviklingen var ikke uavvendelig, den kunne og burde styres.
Hans forskning omkring disse spørsmålene ble særlig utført i forskningsmiljøet Senter for teknologi og menneskelige verdier, der teknologistudier ble utviklet innenfor en humanistisk og kulturteoretisk ramme. Sejersted var en av initiativtakerne bak opprettelsen, og han var senere leder for senteret (1988–98).
Sejersted leverte en rekke bidrag til fortolkning av vår nasjonale historie. Sejersteds begrep om den norske “demokratiske kapitalisme” ble til gjennom en serie slike arbeider. Sejersted var fagansvarlig i Store norske leksikon 2010-2015 og skrev flere definerende artikler om nyere norsk historie.
I perioden 1984–88 var han formann i Forskningspolitisk Råd og aktiv i prosessen som førte til sammenslutningen av forskningsrådene (se også Norges forskningsråd).
Francis Sejersted var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi (fra 1976), Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1995), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (2001), Academia Europaea, Kungliga Vetenskapsakademien og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, og var æresdoktor ved Linköpings universitet.
Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1994 og var kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.