maktfordelingsprinsippet

Ifølge maktfordelingsprinsippet bør statsmakten fordeles på tre uavhengige institusjoner: den lovgivende myndighet hos en folkevalgt forsamling (Stortinget), den utøvende myndighet hos Kongen/regjeringen og den dømmende myndighet hos domstolene. Illustrasjon av Erik Dyrhaug, CC BY-NC 3.0

. fri

Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L'Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748.

Montesquieus utgangspunkt var observasjonen at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». Han foreslo derfor å la makt stanse makt, eller balansere makt.

Dette mente han burde gjøres ved at de tre naturlige statsoppgavene ble lagt til uavhengige organer:

Maktfordelingsprinsippet har hatt betydelig innflytelse på den statsrettslige utviklingen i vestlige land. Dette spilte blant annet en viktig rolle ved utarbeidelsen av den norske Grunnloven i 1814.

I Norge som i mange andre land kom imidlertid folkesuverenitetsprinsippet etter hvert til å trenge maktfordelingsprinsippet noe til side. Parlamentarismen ble gradvis innført på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, og da ble den utøvende makten gjort direkte avhengig av den lovgivende, Stortinget.

Pluralistiske systemer

De fleste vestlige land preges likevel fortsatt av at makt stanser makt. Delvis uavhengig av forfatningsmessige regler er det vokst frem komplekse politiske systemer preget av en fordeling av makt som er vanskelig å beskrive, mellom en lang rekke organer.

Disse organene er, foruten de som er knyttet til nasjonalforsamlingen og regjeringen: forvaltningsetater, partier, interesseorganisasjoner, store foretak, adhoc-bevegelser og massemedia. På grunn av denne maktfordelingen omtales ofte moderne politiske systemer i Vesten som pluralistiske.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg