Anton Martin Schweigaard. Etter maleri av Adolph Tidemand, 1844.

Fri. fri

Anton Martin Schweigaard var en norsk jurist, forfatter og politiker. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme, og var en av Norges mest innflytelsesrike politikere på 1800-tallet.

Schweigaard var født i Kragerø. Han ble cand.jur. i 1832 med innstilling. I 1835 ble han lektor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo, og i 1840 ble han professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk. I 1832 deltok han i stiftelsen av Studenterforbundet og ble medredaktør av forbundets tidsskrift Vidar. Videre var han medredaktør av Den Constitutionelle i årene 1836–1840.

Artiklene Schweigaard skrev 1830-årene handlet mest om sosialøkonomi og samfunnsvitenskapelige emner og gjorde ham til landets ledende økonom og politiske forfatter. I 1836 skrev han Indførselstolden og dens Historie, en klar og grundig avhandling som kom til å danne utgangspunktet for planmessig frihandelspolitikk i Norge. Han kjempet mot klassiske språks (latin) dominerende innflytelse i skolen og ble en av realdannelsens første talsmenn i Norge.

Schweigaards vitenskapelige produksjon etter 1836 innskrenket seg i alt vesentlig til lærebøker, som preget norsk rettsvitenskapelig tenkning og rettspraksis lenge etter hans død. Fremst står Commentar over den Norske Criminallov (1844–1846) og Den norske Proces (3 bind, 1849 og 1858). Norges Statistik (1840) har betydning som økonomisk-historisk kildeskrift. Hans forelesninger Om Concurs og om Skifte og om Arvebehandling ble utgitt i 1871.

Schweigaard var stortingsrepresentant fra 1842 til 1869, og fra første stund var han en av lederne i det politiske liv. Som tilhenger av den økonomiske liberalismen kastet han seg inn i arbeidet for en friere handels- og toll-lovgivning. I tolltariffkomiteen av 1840 var han blitt oppnevnt som medlem, og tariffen som ble vedtatt i 1842, er preget av hans økonomiske grunninnstilling. Han hadde også avgjørende innflytelse på utformingen av handelsloven av 1842, tolloven av 1845, sjøfartsloven av 1860 og brennevinslovene av 1845–1848.

Schweigaards sterke tro på landets økonomiske muligheter gjorde ham til den fremste talsmann i Stortinget for anlegg av jernbaner, utbygging av post og telegraf. Schweigaard arbeidet energisk for å få i stand jernbanen Oslo–Eidsvoll. Som en av administratorene for Norges Banks avdeling i Oslo har han hovedæren for at bankkrisen i 1857 ikke fikk ruinerende virkning for forretningsstanden. I 1865 var han en av hovedtalerne for å godkjenne den frihandelsvennlige handelstraktaten med Frankrike.

Mens Schweigaard under hele sin stortingstid var den fremste og mest konsekvente talsmann for en økonomisk liberalisme, inntok han en mer konservativ innstilling i de øvrige politiske spørsmål. Han ble en av lederne for de «ministerielle», men stod alltid fremmed overfor alt som smakte av partipolitikk. Han fikk mange politiske motstandere, særlig etter at samarbeidet mellom Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland etter hvert la grunnlaget for en bedre organisert opposisjonspolitikk.

En bronsestatue av Schweigaard, utført av J. Middelthun, ble reist på Universitetsplassen i Oslo i 1883.

  • Hertzberg, Ebbe: Professor Schweigaard i hans offentlige Virksomhed, 1883, Finn boken
  • Lund, Carl: A.M. Schweigaard som stortingspolitiker, 1958, Finn boken
  • Mestad, Ola, red.: Anton Martin Schweigaard : professorpolitikeren, 2009, isbn 978-82-8152-029-5, Finn boken
  • Sørensen, Øystein: Anton Martin Schweigaards politiske tenkning, 1988, isbn 82-00-02713-9, Finn boken
  • Vinje, A.O.: Om Schweigaard, 1870, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.