Christian Birch-Reichenwald

Fri. fri

Christian Birch-Reichenwald, født i Blaker, norsk embetsmann og politiker, sønn av generalkrigskommissær Paul Hansen Birch (1788–1863), tok det opprinnelige navn Birch-Reichenwald, mens etterkommerne for øvrig beholdt navnet Birch. Han ble student 1830, og var formann i Studentersamfundet 1832. Da han led nederlag under en viktig votering, meldte han og en rekke andre medlemmer seg ut, dannet Studenterforbundet og startet tidsskriftet Vidar. Kopist i Justisdepartementet 1835, byråsjef i Kirkedepartementet 1839, ekspedisjonssekretær der 1841. Ordfører i Christiania 1846 og 1862–66. Amtmann i Smålenenes amt (Østfold) 1847, fra 1855 i Akershus. Han representerte Moss på Stortinget 1848 og 1854 og Christiania 1862–66. Statsråd 1858–61 og regjeringens reelle leder. Her spilte han en fremtredende rolle ved sin nasjonale holdning under den konflikt som oppstod omkring stattholderpostens opphevelse og det svenske krav om riksaktens revisjon. I riksakt-saken forfattet han den norske regjerings betenkning 21. okt. 1861, en grunnleggende fremstilling av Norges rett i unionen. Han delte her standpunkt med sin kollega og svoger Ketil Motzfeldt. Da de ble sviktet av sine kolleger, gikk de og statsråd H. Chr. Petersen ut av regjeringen.

Birch-Reichenwald hadde opprinnelig bygd på sitt vennskap med Karl 15, men mistet senere kongens gunst. Hans syn var moderat-konservativt, han ønsket å samarbeide med Stortinget og tvang igjennom oppnevnelsen av jurykommisjonen av 1859. 1869–89 var han sorenskriver i Aker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.