Emil Stang (1834–1912)

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Emil Stang var en norsk jurist og politiker. Han var med på å grunnlegge partiet Høyre, og var Norges statsminister fra 1889 til 1891, og fra 1893 til 1895.

Emil Stang kalles «den eldre» for å skille ham fra sønnen med samme navn – Emil Stang - den yngre.

Stang ble født i Oslo i 1834. Han var sønn av statsminister Frederik Stang. Stang ble cand.jur. i 1858, og høyesterettsadvokat i 1862. Han var lagmann i Borgarting og Agder fra 1895, og høyesterettsassessor i perioden 1901–1904.

I årene 1883–1889 og 1898–1900 var Stang stortingsrepresentant. Alt fra sin første sesjon ble han den konservative gruppens parlamentariske fører, og i 1884 ble han den første formannen i Høyres sentralstyre. Stang ble stortingspresident i 1889. Samme år fremsatte han det mistillitsforslaget som felte Johan Sverdrups regjering, og derved kom han til å bidra til at parlamentarismen festnet seg i Norge.

I perioden 1889–1891 var Stang statsminister for en høyreregjering. Han førte en forsiktig politikk, men ble styrtet på grunn av sin holdning til unionsspørsmålet. Stang ble på ny statsminister i perioden 1893–1895, og ble avløst av Francis Hagerups samlingsregjering i 1895.

Stang ble tildelt storkors av St. Olavs orden i 1890.

  • Kaartvedt, Alf: Høyres historie, b. 1: Drømmen om borgerlig samling : 1884-1918, 1984, isbn 82-02-04990-3, Finn boken
  • Storm, Halvor: Statsminister Emil Stang, 1934, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.