Emil Stang (1834–1912)

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Emil Stang var en norsk jurist og politiker. Han var med på å grunnlegge partiet Høyre, og var Norges statsminister fra 1889 til 1891, og fra 1893 til 1895.

Emil Stang kalles «den eldre» for å skille ham fra sønnen med samme navn – Emil Stang - den yngre.

Stang ble født i Oslo i 1834. Han var sønn av statsminister Frederik Stang. Stang ble cand.jur. i 1858, og høyesterettsadvokat i 1862. Han var lagmann i Borgarting og Agder fra 1895, og høyesterettsassessor i perioden 1901–1904.

I årene 1883–1889 og 1898–1900 var Stang stortingsrepresentant. Alt fra sin første sesjon ble han den konservative gruppens parlamentariske fører, og i 1884 ble han den første formannen i Høyres sentralstyre. Stang ble stortingspresident i 1889. Samme år fremsatte han det mistillitsforslaget som felte Johan Sverdrups regjering, og derved kom han til å bidra til at parlamentarismen festnet seg i Norge.

I perioden 1889–1891 var Stang statsminister for en høyreregjering. Han førte en forsiktig politikk, men ble styrtet på grunn av sin holdning til unionsspørsmålet. Stang ble på ny statsminister i perioden 1893–1895, og ble avløst av Francis Hagerups samlingsregjering i 1895.

Stang ble tildelt storkors av St. Olavs orden i 1890.

  • Kaartvedt, Alf: Høyres historie, b. 1: Drømmen om borgerlig samling : 1884-1918, 1984, isbn 82-02-04990-3, Finn boken
  • Storm, Halvor: Statsminister Emil Stang, 1934, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.