Store norske leksikon
Jens Arup Seip var en norsk historiker som hovedsakelig var opptatt av norsk politisk historie på 1800- og 1900-tallet. Han ble cand.philol. i 1931, universitetsstipendiat i 1936, og arkivar i Riksarkivet i 1941. Seip ble dr.philos. i 1945 på avhandlingen Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (1942). Han ble dosent i historie i 1946, og i perioden 1952–1975 var han professor i historie, særlig politisk idéhistorie, ved Universitetet i Oslo. Han var også konsulent ved Nobelinstituttet i 1946–1958.
Jens Arup Seip
Faktaboks
Jens Arup Seip
Jens Lauritz Arup Seip
- Født
- 11. oktober 1905, Bolsøy, Møre og Romsdal
- Død
- 5. september 1992, Bærum
- Virke
- Historiker
- Familie
-
Foreldre: Ingeniør, stortingsmann og fylkesmann Hans Kristian Seip (1881–1945) og Inga Larsen (1879–1977).
Gift 1) 24.12.1931 med Rachel Helene Lehre (20.4.1903–19.08.1991), datter av redaktør Knud Lehre (1864–1925) og Bredine Elise Andersen (1872–1907), ekteskapet oppløst 1960; 2) 27.5.1960 med Anne-Lise Thomassen (1933–; se Anne-Lise Seip).
Dattersønns sønnesønn av Jens Lauritz Arup (1793–1874); brorsønn av Didrik Arup Seip (1884–1963); tremenning av Helge Seip (1919–2004).
Jens Arup Seip
Historiesyn
Politisk historie, det vil si menneskelige handlinger i en maktsammenheng, var Seips viktigste arbeidsfelt. Tidlig i sin karriere forsket han i norsk middelalderhistorie, etter andre verdenskrig konsentrerte han seg om norsk politisk historie på 1800- og 1900-tallet. Det å forstå mennesker i politikken har for Seip vært et spørsmål dels om maktens vilkår, dels om de enkeltes motiver for politisk handling. I sin politiske analyse har Seip formulert begrepet «vikarierende motiv». Hans glede ved å «avkle» den politiske taktikeren får iblant en nyanse av umiddelbart moralsk engasjement.
Som universitetslærer fikk Seip stor betydning for yngre historikere og samfunnsforskere, og en rekke av hans ofte spissformulerte karakteristikker er gått inn i den norske historiske fagsjargongen. Blant annet er Seip kjent for å ha skapt begrepet «embetsmannsstaten» om Norge i perioden fra 1814 til 1884.
Verker
Seip utgav i tillegg til doktoravhandlingen Lagmann og lagting (1934), Et regime foran undergangen (1945, ny utgave 1965), Fra embedsmannsstat til ettpartistat (1963), Tanke og handling i norsk historie (1968), Ole Jacob Broch og hans samtid (1971), Utsikt over Norges historie (2 bind, 1974 og 1981), Dyd og nødvendighet. Høyres historie gjennom 100 år (1980), Politisk ideologi: tre lærestykker (1988) samt en lang rekke artikler, blant annet den banebrytende Problemer og metode i norsk middelalderforskning (Historisk tidsskrift, 1940).
Jens Arup Seip var gift med historikeren Anne-Lise Seip.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Dahl, Ottar m.fl., red.: Makt og motiv : et festskrift til Jens Arup Seip, 1975, isbn 82-05-08241-3, Finn boken
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.