Hegemoni er en betegnelse på førerskap eller ledende stilling. I det statsvitenskapelige studiet av internasjonal politikk brukes betegnelsen om en situasjon der en stat har en dominerende stilling over en eller flere andre stater, enten militært, økonomisk eller kulturelt. Den dominerende makten blir i slike tilfeller omtalt som en hegemon.

Eksempelvis kan USAs dominerende stilling på det amerikanske kontinentet og i Karibia, i både militært og økonomisk henseende, oppfattes som et hegemoni, med USA som hegemon. Dette hegemoniet er i tillegg delvis institusjonalisert gjennom Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), der USA inntil nylig hadde en fullstendig dominerende stilling internt.

Opp gjennom historien har flere stater hatt en tilsvarende hegemonisk stilling i en større eller mindre del av verden. Storbritannia oppnådde for eksempel en slik dominerende stilling militært flere steder i verden i løpet av 1800-tallet, blant annet i det sørlige Afrika og på det indiske subkontinentet, der britene gjerne foretrakk å styre indirekte gjennom lokale politiske strukturer, framfor å styre direkte. I en økonomisk forstand var britenes hegemoni på slutten av 1800-tallet tilnærmet global, gjennom sin dominerende stilling i internasjonal handel og industri.

Hos antikkens grekere var hegemoni i streng forstand en traktatfestet lederstilling for en stat innenfor et forbund, særlig militærallianse, enten slik at en stat skulle ha hegemoniet når krigen ble ført på dens territorium, eller slik at én stat ble utsett til leder («hegemonialmakt»).

Mer allment ble hegemoni brukt om en stats faktiske førerstilling i gresk politikk, blant annet om Sparta før Perserkrigene og fra 404 fvt., om Athen innenfor sjøforbundet, om Theben i perioden 371–362 fvt. og Makedonia fra år 338 fvt. Det var karakteristisk for de greske statene at de søkte hegemoni, og ikke utvidelse av eget territorium gjennom erobring og anneksjon.

I vår tid brukes gjerne begrepet hegemoni i en mer utvidet forstand enn i antikken, også om forhold innad i et samfunn. Den dominerende stillingen som særlig britisk og amerikansk populærkultur har hatt i store deler av verden, også i Norge, spesielt etter andre verdenskrig, kan betegnes som et kulturelt hegemoni. På noen felter, for eksempel i populærmusikken og i film og fjernsyn, har dette ført til at også lokale artister og filmskapere utøver sin kunst i engelsk språkdrakt og med referanser til amerikansk populærkultur, og ikke med utgangspunkt i egne, mer lokale tradisjoner.

Den italienske, marxistiske filosofen og politikeren Antonio Gramsci brukte i tillegg begrepet «kulturelt hegemoni» i en spesiell forstand, om måten en dominerende eller styrende klasse hersker over andre klasser i et samfunn, blant annet ved å fremstille sine egne verdier og holdninger som allmenngyldige. Slik skapes en dominerende eller hegemonisk ideologi som former selvforståelsen til de fleste mennesker i et samfunn, ikke bare medlemmene i den herskende klassen. Dette fører blant annet til at store deler av arbeiderklassen i det stille beundrer borgerskapet og drømmer om å bli en del av det, i stedet for å se sin egen livssituasjon fra sitt eget perspektiv, og med utgangspunkt i egne livserfaringer. For Gramsci var dette en vesentlig del av forklaringen på hvorfor mange arbeidere sluttet opp om borgerlige og fascistiske politikere og partier.

Nærmere vår egen tid har andre marxistiske teoretikere som for eksempel Rudi Dutschke videreutviklet Gramscis klasseanalyse, og gjennom det søkt å forklare hvorfor store deler av arbeiderklassen ikke har sluttet opp om revolusjonære bevegelser, men i stedet passivt sluttet opp om bevegelser som ikke utfordrer den rådende samfunnsorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.