jury

Våren 2017 vedtok Stortinget å avvikle juryordningen, og erstatte den med en meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser. Ankesaken der politimannen Eirik Jensen var tiltalt for korrupsjon og innførsel av narkotika til Norge var den siste saken i Norge før juryordningen ble avviklet. 28. januar 2019 fant juryen Jensen ikke skyldig i innførsel av narkotika, men denne kjennelsen ble satt til side av fagdommerne. Her er juryen samlet like før de skal avgi svar i skyldspørsmålet, i forgrunnen med ryggen til står den tiltalte Eirik Jensen.
Av /NTB Scanpix.

Jury, også kalt lagrette, er en gruppe lekfolk (ikke juridiske fagdommere) som i enkelte land deltar i rettsavgjørelser ved å svare på bestemte spørsmål knyttet til om en tiltalt person er skyldig eller ikke. På dette området er juryen enerådende.

Faktaboks

etymologi:
engelsk, av gammelfransk ‘ed, rettsundersøkelse’
også kjent som:

lagrette

Juryordningen i Norge ble avviklet av Stortinget i juni 2017, og ble erstattet av meddomsrett for alle saker som innkom til lagmannsrettene etter 1. januar 2018.

Juryordning i andre land

I enkelte land, for eksempel i USA, kreves enstemmighet av juryen for at tiltalte i en straffesak skal kjennes skyldig. Hvis jurymedlemmene ikke kan bli enige (i USA hung jury), må saken prøves på nytt for en ny jury. I anglo-amerikansk rett deltar juryen ikke bare i straffesaker, men også i visse sivile saker.

I Danmark er jurysystemet grunnlovsfestet. Juryen har ni medlemmer som opptrer sammen med tre fagdommere ved sine avgjørelser.

Juryordningen kan ha hatt sitt utspring i England eller ha blitt introdusert der av normannerne etter 1066. Den er nå i bruk i store deler av verden.

Den tidligere juryordningen i Norge

I Norge ble juryen innført ved straffeprosessloven av 1887, og juryordningen ble opprettholdt i straffeprosessloven av 22. mai 1981. Siden den nye straffeprosessloven trådte i kraft i 1986, er det imidlertid foretatt en rekke endringer i loven som har ført til sterk reduksjon i saker som skal behandles med jury. Etter to-instansreformen i 1995 skulle lagmannsretten som hovedregel settes med jury når det var anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og anken gjalt straff for forbrytelse som etter loven kunne medføre fengsel i mer enn seks år. I andre ankesaker ble retten satt som meddomsrett.

Juryen ble i Norge kalt lagrette, og besto av ti lagrettemedlemmer. Lagretten avgjorde skyldspørsmålet. Til fellende kjennelse kreves at minst sju av lagrettemedlemmene hadde svart ja på spørsmålet om tiltalte var skyldig. Kom et flertall i retten (bestående av lagmannen og de to andre juridiske dommere) til at det ikke forelå tilstrekkelig bevis for at tiltalte var skyldig i samsvar med lagrettens kjennelse, skulle den beslutte at saken ble behandlet på ny for andre dommere. Det samme kunne retten enstemmig gjøre dersom den var overbevist om tiltaltes straffeskyld der lagretten hadde svart nei på skyldspørsmålet («tilsidesettelse»). Det var sjelden at juryens kjennelse ble satt til side, og det ble omtalt som en sikkerhetsventil. Ved den nye behandlingen ble skyldspørsmålet avgjort av en meddomsrett. Etter en fellende kjennelse av juryen var det retten og fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre medlemmer trukket ut ved loddtrekning) som sammen fastsatte straffen.

I hvert lagsogn skulle det hvert fjerde år velges to utvalg av lagrettemedlemmer, ett for kvinner og ett for menn. Valgbare var personer over 18 og under 70 år som var vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Utelukket fra valg var personer i enkelte stillinger og de som i løpet av de siste fem år var idømt betinget fengselsstraff eller i løpet av de siste ti år var idømt ubetinget frihetsstraff og ikke var løslatt. Rett til å be seg fritatt hadde blant annet personer som har fylt 65 år, eller som ikke kunne gjøre tjeneste uten fare for sin helbred eller uten å forsømme viktige private eller offentlige forretninger, eller ikke uten vanskelighet kunne bære det tap av arbeidsfortjeneste som vervet førte med seg.

I den enkelte sak ble det ved loddtrekning trukket ut åtte menn og åtte kvinner. Ti av disse gjør til slutt tjeneste. Påtalemyndigheten og tiltalte hadde rett til å skyte ut – velge bort – de som er til stede flere enn ti. Ble valgretten ikke brukt eller bare delvis brukt, ble de ti lagrettemedlemmer tatt ut ved loddtrekning. Utskyting og loddtrekning skulle skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig ble like mange kvinner og menn tilbake.

Avviklingen av jury-ordningen i Norge

Juryordningen i Norge har vært under debatt, og et offentlig utvalg gikk gjennom ordningen i NOU 2011:13 Juryutvalget – Når sant skal skrives. Stortinget fattet i 2015 prinsippvedtak om å avvikle dagens juryordning, og fattet formelt lovvedtak våren 2017 der juryen ble erstattet av en meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser. For at en tiltalt skal kunne finnes skyldig, må minst én av lagdommerne og samlet minst fem av dommerne finne den tiltalte skyldig. I motsatt fall skal vedkommende frifinnes og anses som uskyldig. Andre spørsmål avgjøres ved stemmeflertall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Lars-Jonas Nygard

I Europa er det nå utenom Storbritannia bare Belgia og Østerrike som praktiserer en juryordning som ligner vår. Russland, Spania og Frankrike har en annen spørsmålsstilling. Danmark har nylig opphevet sin juryordning og erstattet den med en meddomsrett der lekdommerne har en meget sterk stilling vis à vis fagdommerne - men skyldavgjørelsen treffes der av fag- og lekdommerne i fellesskap og begrunnes. I England/Wales (som i USA) brukes jury bare i et fåtall saker - de fleste avgjøres etter forhandlinger mellom påtalemyndigheten og tiltalte, "plea bargaining", og tiltalte kan også ellers velge bort juryen. Den norske juryordning har vært sterkt kritisert fordi lagretten ikke begrunner kjennelsen, og det er for tiden bred politisk enighet om at begrunnelse er nødvendig. Spørsmålet må påregnes forelagt Stortinget i inneværende valgperiode. I mellomtiden vil den praktiske gjenomføring av jurysaker bli endret etter anvisninger av Høyesterett i nylig avsagte dommer (juni og november 2009).

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg