Jury, i norsk rett kalt lagrette, en gruppe legmenn (ikke juridiske fagdommere) som deltar i rettsavgjørelser gjennom å svare på bestemte spørsmål. På sitt område er juryen enerådende.

I enkelte land, f.eks. i USA, kreves enstemmighet av juryen for at tiltalte i en straffesak skal kjennes skyldig. Hvis jurymedlemmene ikke kan bli enige (i USA hung jury), må saken prøves på nytt for en ny jury. I anglo-amerikansk rett deltar juryen ikke bare i straffesaker, men også i visse sivile saker.

Juryordningen kan ha hatt sitt utspring i England eller ha blitt introdusert der av normannerne etter 1066. Den er nå i bruk i store deler av verden.

I Norge ble juryen innført ved straffeprosessloven av 1887, og juryordningen ble opprettholdt i straffeprosessloven av 22. mai 1981. Siden straffeprosessloven trådte i kraft i 1986, er det imidlertid foretatt en rekke endringer i loven som har ført til sterk reduksjon i saker som skal behandles med jury. Etter to-instansreformen i 1995 skal lagmannsretten som hovedregel settes med jury kun når det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og anken gjelder straff for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år. I andre ankesaker settes retten som meddomsrett.

Juryen blir i Norge kalt lagrette, og består av ti lagrettemedlemmer. Lagretten avgjør skyldspørsmålet. Til fellende kjennelse kreves at minst sju av lagrettemedlemmene har svart ja på spørsmålet om tiltalte er skyldig. Kommer et flertall i retten (lagmannen og de to andre juridiske dommere) til at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at tiltalte er skyldig i samsvar med lagrettens kjennelse, skal den beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Det samme kan retten enstemmig gjøre dersom den er overbevist om tiltaltes straffeskyld der lagretten har svart nei på skyldspørsmålet  ("tilsidesettelse"). Det er svært sjelden at juryens kjennelse settes til side. Ved den nye behandlingen avgjøres skyldspørsmålet av en meddomsrett uten deltagelse av juryen. Etter en fellende kjennelse av juryen er det retten og fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre medlemmer trukket ut ved loddtrekning) som sammen fastsetter straffen.

I hvert lagsogn skal det hvert fjerde år velges to utvalg av lagrettemedlemmer, ett for kvinner og ett for menn. Valgbare er personer over 18 og under 70 år som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Utelukket fra valg er personer i enkelte stillinger og de som i løpet av de siste fem år er idømt betinget fengselsstraff eller i løpet av de siste ti år er idømt ubetinget frihetsstraff og ikke er løslatt. Rett til å be seg fritatt har bl.a. personer som har fylt 65 år, eller som ikke kan gjøre tjeneste uten fare for sin helbred eller uten å forsømme viktige private eller offentlige forretninger, eller ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste som vervet fører med seg.

I den enkelte sak blir det ved loddtrekning trukket ut åtte menn og åtte kvinner; ti av disse gjør til slutt tjeneste. Påtalemyndigheten og tiltalte har rett til å skyte ut de som er til stede flere enn ti; blir utskytelsesretten ikke brukt eller delvis brukt, tas de ti lagrettemedlemmer ut ved loddtrekning. Utskyting og loddtrekning skal skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake.

Juryordningen i Norge er under debatt, og et offentlig utvalg gikk gjennom ordningen i NOU 2011:13 "Juryutvalget - Når sant skal skrives". Stortinget fattet i 2015 prinsippvedtak om å avvikle dagens juryordning, men det er ikke bestemt hva denne skal erstattes med.

Se også lagmannsrett og straffeprosess.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. januar 2010 skrev Lars-Jonas Nygard

I Europa er det nå utenom Storbritannia bare Belgia og Østerrike som praktiserer en juryordning som ligner vår. Russland, Spania og Frankrike har en annen spørsmålsstilling. Danmark har nylig opphevet sin juryordning og erstattet den med en meddomsrett der lekdommerne har en meget sterk stilling vis à vis fagdommerne - men skyldavgjørelsen treffes der av fag- og lekdommerne i fellesskap og begrunnes. I England/Wales (som i USA) brukes jury bare i et fåtall saker - de fleste avgjøres etter forhandlinger mellom påtalemyndigheten og tiltalte, "plea bargaining", og tiltalte kan også ellers velge bort juryen. Den norske juryordning har vært sterkt kritisert fordi lagretten ikke begrunner kjennelsen, og det er for tiden bred politisk enighet om at begrunnelse er nødvendig. Spørsmålet må påregnes forelagt Stortinget i inneværende valgperiode. I mellomtiden vil den praktiske gjenomføring av jurysaker bli endret etter anvisninger av Høyesterett i nylig avsagte dommer (juni og november 2009).

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.