Brian Clough

Han fikk tilbud om å ta over Hartlepool United i oktober 1965, og ble med det ligaens yngste manager som 30-åring. Hartlepool hadde kommet blant de to siste i 4. divisjon fem av de seks siste årene og hadde måttet søke om å få beholde plassen i divisjonen. Clough fikk med seg sin tidligere lagkamerat Peter Taylor som assistent, og i deres første hele sesong havnet laget på 8. plass i 4. divisjon.

I 1967 ble Clough og Taylor manager og assistent for Derby County. Clough ryddet opp i spillerstallen og fjernet noen ansatte i klubben han mente ikke holdt mål. I 1969 rykket laget opp til 1. divisjon for første gang på 16 år. Etter en jevn kamp om seriegullet mot Leeds, Liverpool og Manchester City vant Derby ligaen for første gang i klubbens historie i 1971–1972-sesongen.

De tapte for Juventus i semifinalen i serievinnercupen i 1973. Etter kampen nektet Clough å snakke med italienske journalister, fordi han ikke ville snakke med «juksende jævler» (cheating bastards på engelsk). Han satte også spørsmålstegn ved det italienske folks mot under andre verdenskrig. Denne type uttalelser mot andre managere og fotballedere førte til at han havnet på kant med Derbys klubbledelse. Det endte med at både Clough og Taylor sa opp sine stilinger i oktober 1973.

Clough og Taylor tok deretter over Brighton og fikk med seg flere fra støtteapparatet i Derby. Men den store suksessen uteble, og det ble med en 19. plass i 3. divisjon i deres eneste sesong.

Don Revie hadde ledet Leeds til store høyder på starten av 1970-tallet. Kritikken mot laget var at de spilte stygt og destruktivt, og fikk tilnavnet «Dirty Leeds». Clough var blant Leeds og Revies største kritikere. I 1974 tok Revie over det engelske landslaget, og Clough fikk tilbud om å overta som manager for Leeds.

Han takket ja, og for en gangs skyld skulle han ha en stor managerjobb uten sin mangeårige kollega Peter Taylor. Han gikk raskt i gang med å prøve å endre kulturen i klubben, men møtte mye motstand i spillergruppen. Til slutt endte han opp med å få sparken etter kun 44 dager. Cloughs tid i Leeds ble foreviget i romanen The Damned United av David Peace (på norsk Fordømte Leeds), som senere også ble en spillefilm med samme navn.

I januar 1975 fikk han jobben som manager i Nottingham Forest. Han hentet med et par spillere han hadde kjøpt til Leeds, og i 1976 fikk han også med seg Peter Taylor som assistent. De endret dietten til John Robertson, flyttet Tony Woodcock fra midtbanen til angrep, og hentet flere spillere fra mindre klubber. I 1977 rykket de opp til førstedivisjon. Etter en litt treg start på sesongen, hentet de keeperen Peter Shilton og laget slapp inn lite mål etter det. I 1977–1978-sesongen ble Nottingham Forest seriemestere for første gang, hele sju poeng foran Liverpool på andreplass.

Som regjerende seriemestere hadde de mer penger, og kjøpte i februar 1979 Trevor Francis. Han kostet én million pund, og det var første gang noen hadde passert den magiske milliongrensen for en fotballovergang. Francis ble avgjørende i serievinnercupen bare måneder etter overgangen. Han headet inn det eneste målet i finalen mot Malmö FF, og Forest hadde vunnet Europas gjeveste turnering i 1979.

Som regjerende mestere fikk de være med i serievinnercupen året etter, og de vant for andre år på rad. John Robertson scoret det eneste målet i finalen mot Hamburg.

Etter de store triumfene solgte Nottingham Forest store deler av stallen, og Clough prøvde å bygge opp et nytt og yngre lag. Dette gikk ikke like bra, og i 1982 trakk både Peter Taylor og treneren Jimmy Gordon seg, men Clough ble værende i klubben.

Forest vant ligacupen i 1989 og tapte FA-cupfinalen i 1991, men suksessen ble ikke like stor som de første årene i klubben.

Clough ble værende fram til 1993 da klubben rykket ned fra Premier League, og han ga seg som manager.