riksmål

1938-rettskrivningen skapte sterke reaksjoner i deler av samfunnet, særlig i byene. Det ga grunnlag for en sterk motstandsbevegelse mot den offisielle språkpolitikken. Riksmålsforbundet fastla sin egen rettskrivingsnormal basert på de tradisjonelle formene i 1917- og 1938-rettskrivningene, og ga denne normalen navnet riksmål i motsetning til det offisielle bokmålet. Denne normalen, med «faneformer» som nu, efter, sprog, sne, syv, tyve, fikk innpass særlig i skriftmedier på den politiske høyresiden, der motstanden mot samnorskpolitikken var sterkest.

Riksmål og bokmål
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Riksmål er et begrep som i dag i hovedsak brukes om en konservativ ikke-offisiell variant av bokmål.

Begrepet riksmål har flere betydninger innen norsk språk og språkhistorie.

Skriftspråk

Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk.

Riksmål brukt om konservativt bokmål

Etter dette, særlig fra 1938, er begrepet riksmål blitt brukt om den konservative skriftspråkvarianten som opprettholder tradisjonen fra 1917-rettskrivningen. Fra 1953 er riksmålet normert privat av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som også utgir en egen riksmålsordbok. Riksmål har i dag ingen offisiell status i Norge.

Riksmål og bokmål representerer fortsettelsen av den dansk-norske skriftspråktradisjonen og norske talemål som baserte seg på den. Det offisielle bokmålet har tatt opp i seg flere elementer fra norske dialekter og nynorsk enn riksmålet. Etter rettskrivingsvedtakene i Språkrådet omkring 2000 og justeringer av riksmålsnormen er det få betydelige normative forskjeller mellom riksmålet og den moderate formen av bokmålet.

Andre betydninger av «riksmål»

Talemål

Brukt spesielt om talemål betyr riksmål et standardtalespråk uten bruk av dialekter. Denne definisjonen er lite vanlig i Norge i dag.

Den danske språkforskeren Otto Jespersen definerte det i 1890 som «det dannede sprog hos dem, paa hvis udtale man ikke kan høre, fra hvad egn de stammer».

Riksspråk

Den eldste og nå foreldede betydningen av riksmål er et skriftlig og muntlig standardspråk. Omkring 1920 var denne betydningen av ordet sentralt i Noregs Mållags slagord om nynorsken (landsmålet) som «einaste riksmål i landet».

Nynorsk som einaste riksmål i landet
Av .

Den eldste og nå foreldede betydningen av ordet er «riksspråk»: den språkformen som gjelder som offisiell norm i et land og er i vanlig umarkert bruk i alle offentlige og private sammenhenger i administrasjon, undervisning og litteratur. Kortere uttrykt: skriftlig og muntlig standardspråk. I den forstand har Norge to riksmål: bokmål og nynorsk.

Ordet ble visstnok først brukt i denne betydningen av Aasmund Olavsson Vinje i 1860-årene. Omkring 1920 var det sentralt i Noregs Mållags slagord om nynorsken (landsmålet) som «einaste riksmål i landet».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg