Den dansk-tyske krig, krig i 1864 mellom Danmark på den ene siden og Preussen og Østerrike på den andre om hertugdømmene Slesvig og Holstein. Danmark måtte etter diplomatisk og militært nederlag gi fra seg kontrollen med hertugdømmene. De var forent med Danmark slik at den danske konge var hertug over Slesvig og Holstein, og Holstein var i tillegg knyttet til det tyske forbund. Motsetningene mellom dansker og tyskere tilspisset seg i 1840-årene, og i etterdønningene av februarrevolusjonen 1848 førte tyske nasjonalistiske strømninger til opprør i hertugdømmene. Danmark forpliktet seg deretter (1850) til ikke å knytte Slesvig til kongeriket.

Men 1863 gjorde Danmark et nytt forsøk på å innlemme Slesvig i kongeriket gjennom en ny forfatning («novemberforfatningen»). Denne utfordrende politikken ble gjennomført av nasjonalliberale krefter i Danmark og undertegnet av den nye kongen Christian 9. Danskene hadde håpet på støtte fra Sverige-Norge og muligens Storbritannia og/eller Frankrike, men den diplomatiske offensiven slo feil, og da Preussen og Østerrike gikk til krig februar 1864 var Danmark helt isolert. Etter et militært gjennombrudd ved Dybbøl skanse okkuperte tyskerne hele Jylland, og Danmark måtte i fredsavtalen i Wien samme år avstå Slesvig og Holstein til det tyske forbund. Nord-Slesvig kom tilbake til Danmark etter en folkeavstemning 1920. Se også Sønderjylland.

Krigen ble et grunnskudd for den politiske skandinavismen som hadde blomstret i 1840- og 1850-årene, og den fikk også kulturhistoriske implikasjoner. Blant forfattere og studenter hadde skandinavismetanken stått sterkt. Henrik Ibsens dikt En Broder i Nød, skrevet desember 1863, er en kraftig oppfordring til Norge om å støtte Danmark i konflikten som var under utvikling. Da Stortinget mars 1864 vedtok å unnlate å hjelpe danskene, utløste dette en bitterhet hos Ibsen overfor sine landsmenn, uttrykt i diktet Troens Grund, som nok også kom til å prege hans fremstilling av det norske folk i senere verker. Bjørnsons dikt Til Danebroge. Da Dybbøl toges, uttrykker en lignende skuffelse, men for Bjørnson var denne av mer kortvarig natur og skandinavismetanken dukket snart opp i hans diktning igjen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.