Stortingsrepresentant og leder for finanskomiteen, Mudassar Kapur, presenterer en plan for hjelpetiltak for næringslivet under koronakrisen, 7. april 2020. Kapur representerer valgdistriktet Oslo og tilhører partiet Høyre.
Stortingsrepresentant Mudassar Kapur
Av /Høyre.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Stortingsrepresentanter i arbeid. Møte i utenriks- og forsvarskomiteen om langtidsplan for Forsvaret, 28. oktober 2020. Rundt bordet sitter stortingsrepresentanter fra ulike partier som har fått spesielt ansvar for dette saksfeltet.
Untenriks- og forsvarskomiteen
Av /Stortinget.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Artikkelstart

En stortingsrepresentant er et av Stortingets medlemmer. Stortingsrepresentantene er folkevalgte politikere som er med på å vedta Norges lover og statsbudsjett.

Antallet stortingsrepresentanter er fastslått i Grunnlovens § 57 og er blitt økt opp gjennom årene. I dag (2021) er det totalt 169 stortingsrepresentanter. De er valgt inn fra 19 ulike valgdistrikter, og representerer dermed forskjellige deler av Norge. I tillegg tilhører en stortingsrepresentant vanligvis et politisk parti, og deltar da i møter i stortingsgruppen til dette partiet.

Stortingsrepresentantene fordeler seg på ulike stortingskomiteer (også kalt fagkomiteer) som arbeider med å forberede vedtak på bestemte saksfelter, for eksempel utdannings- og forskningskomiteen eller helse- og omsorgskomiteen. Noen av representantene velges også til Stortingets presidentskap.

Stortingsrepresentantene får lønn fra Stortinget. De har mye av sitt daglige virke i Oslo, og representanter bosatt i andre landsdeler får tilbud om bolig i hovedstaden. Det er vanlig at representantene i tillegg beholder en bolig i sitt eget valgdistrikt, og mange har familie der og ukependler mellom Oslo og hjemstedet.

Valg

Senterpartiets nyvalgte stortingsgruppe i 2017, oppstilt for fotografering i Stortingssalen. Stortingsgruppene samler stortingsrepresentanter fra samme politiske parti.
SPs stortingsgruppe 2017
Av /Senterpartiet.
Lisens: CC BY ND 2.0

Stortingsrepresentantene velges i stortingsvalg som holdes hvert fjerde år i september. Ved hvert stortingsvalg velges det representanter til alle de 169 plassene. Landet er delt opp i 19 valgdistrikter, og det skal velges et bestemt antall stortingsrepresentanter fra hvert valgdistrikt. Valgdistriktene tilsvarer de tidligere fylkene fra før regionreformen.

Nominasjon

De politiske partiene har stor innflytelse over hvem som blir stortingsrepresentanter. I forkant av stortingsvalget setter partiene opp egne valglister for hvert valgdistrikt. På valglistene står kandidater i prioritert rekkefølge. I praksis er det denne rekkefølgen som avgjør hvilken (eller hvilke) av kandidatene på listen som blir stortingsrepresentant, dersom partiet får mange nok stemmer ved valget til å bli representert på Stortinget. Det å velge ut kandidater som skal stille til valg, kalles nominasjon.

Møteplikt

Den som blir valgt inn på Stortinget, har som hovedregel plikt til å ta imot valget. Dette følger av Grunnlovens § 63 og ansvarlighetsloven av 5. februar 1932 nr. 1 § 12. Unntak gjelder hvis vedkommende er valgt utenfor det valgdistriktet hvor han eller hun har stemmerett, eller hvis vedkommende har møtt på alle storting (det vil si fire år) siden forrige valg, eller har avgitt skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på den aktuelle valglisten. Unntakene går fram av valgloven av 28. juni 2002 nr. 57 § 3-2.

Vararepresentanter

Jonas Gahr Støre, stortingsrepresentant og leder for Arbeiderpartiet, stiller spørsmål til Erna Solberg, statsminister og leder for Høyre, under Stortingets spørretime, 14. oktober 2020. Selv om Erna Solberg ble valgt inn på Stortinget for perioden 2017-2021, møtte hun ikke som stortingsrepresentant, fordi hun var statsminister. I stedet representerte hun regjeringen de gangene hun besøkte stortingssalen.

Stortingets spørretime
Av /Stortinget.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Dersom en stortingsrepresentant er fraværende, møter den neste på valglisten som vararepresentant. Det kan for eksempel skje hvis en stortingsrepresentant blir syk eller dør.

En annen grunn til at vararepresentanter møter på Stortinget, er at noen av stortingsrepresentantene som regel blir medlemmer av regjeringen (statsminister eller statsråd/minister). Regjeringsmedlemmene kan møte i Stortinget, noe de ofte gjør, men de kan ikke møte som stortingsrepresentanter så lenge de er medlemmer av regjeringen. Da blir de erstattet av fast møtende vararepresentanter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg