Johannes Steen

Johannes Vilhelm Christian Steen, født i Oslo, norsk politiker fra Venstre, statsminister 1891–93 og 1898–1902. Cand.philol.; 1867–91 rektor ved Stavanger katedralskole. Stortingsrepresentant 1859–60, 1862–73, 1877–88, 1895–1900, odelstingspresident 1871–73 og 1877–81, stortingspresident 1881–88 og 1895–98. Allerede på sitt første storting vant han seg en plass blant de ledende innenfor den liberale opposisjon og ble en av Stortingets beste talere. Opprinnelig ivrig tilhenger av Johan Sverdrup, men stod fra slutten av 1860-årene i et visst motsetningsforhold til denne. Fra 1886 ble han den samlende skikkelse for den gruppe av Venstre som var misfornøyd med Sverdrups politiske linje, ble 1888 formann i det «rene» Venstre, 1891–93 sjef for en ren venstreregjering, bestyrte samtidig Finansdepartementet. Ved hans avgang bevilget Stortinget ham en «nasjonalbelønning» på 6000 kr årlig. 1898–1902 var han på nytt statsminister, på samme tid sjef for Indredepartementet. Fikk Storkors av St. Olavs orden 1892.

• Johannes Steen – utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur