Portrett av Elias Blix

av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Elias Blix var en norsk teolog, bibeloversetter, salmedikter og politiker som er den viktigste og mest produktive forfatteren av salmernynorsk. Hans mest kjente salmer er fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», vårsalmen «No livnar det i lundar» og «Med Jesus vil eg fara».

Etter å ha tatt eksamen ved lærerseminaret i Tromsø, dro Blix til hovedstaden, hvor han tok studenteksamen og ble cand.theol. i 1866. Han ble imidlertid ikke ordinert til prest. I årene 1871–1872 studerte han semittiske språk og gammeltestamentlig teologi i Tyskland, hovedsakelig i Leipzig. I 1876 oppnådde han graden dr.philos. på avhandlingen De vigtigste Udtryk for Herre og Fyrste i de semitiske Sprog, og i 1879 ble han ekstraordinær professor i hebraisk ved universitetet i Kristiania.

Han var kirkeminister i Sverdrups regjering i 1884–1888, avbrutt av virke som minister ved statsrådsavdelingen i Stockholm i 1885–1886. I teologisk henseende var Blix konservativ, men han var radikal i målsak og politikk.

Størst betydning har Blix hatt som salmedikter og som bibeloversetter til landsmålet. I oversettelsen av Det nye testamente som utkom 1890, hadde han den vesentligste andel. Senere arbeidet han også med landsmålsoversettelsen av Det gamle testamente.

Fra 1869 utkom hans Nokre salmar, gamle og nye, dels originale, dels oversatte (2. økede utgave 1883). I 1892 ble hans salmesamling med 150 salmer autorisert til bruk ved siden av de eldre salmebøkene i de menighetene som gjorde vedtak om det. Samlingen ble trykt som tillegg til Landstads salmebok og ble nummerert i flukt med den. Blix fortsatte å skrive salmer, og i 1900 utga han samlingen Salmar og Songar. I Norsk salmebok 2013 er han representert med 34 originale tekster.

Blix er også forfatteren av Barndomsminne frå Nordland («Å eg veit meg eit land» ), en kjærlighetserklæring til den nordlige landsdel.

En minnestøtte over Blix står på Blixtunet ved Våg i Gildeskål, Blix' fødested.

  • Andersen, A.M.: «Elias Blix og den klassiske nynorske lyrikken» i Kirke og kultur 107 (2002), s. 535–546
  • Aschim, Anders: Ein betre vår ein gong : Elias Blix : Biografi (2008) Finn boken
  • Berggrav, Eivind: Elias Blix : kristentypen og personligheten (1936) Finn boken
  • Bolling, Reidar: Elias Blix (1953)
  • Djupedal, Reidar: «Elias Blix og salmane hans» i Blix, E.: Der eit fjell stig mot sky (1968) s. 191–208
  • Elseth, Egil: Elias Blix : Verk og virke (1989)
  • Elstad, Hallgeir: «Elias Blix : ei livssoge» i Kirke og kultur 107 (2002), s. 523–534
  • NBL 2. utg.
  • Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik: «Den nord-norske frelsesopplevinga i salmediktinga til Elias Blix» i Kirke og kultur 107 (2002), s. 547–568
  • Rynning, Paul Emil: Salmediktingi i Noreg, b. 2: Tidi etter 1814 (1954)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. august skrev Sverre Olav Lundal

Barndomsminne frå Nordland (Å eg veit meg eit land) meiner eg må koma med i ein artikkel om Elias Blix.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.