Ole Gabriel Ueland

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Ole Gabriel Ueland var en norsk politiker fra Lund i Rogaland. Han var omgangsskolelærer i perioden 1817–25. I 1825 giftet han seg til gården Ueland i Heskestad (Lund kommune), som han siden drev, og i 1827 tok navn etter. Fra 1827 til 1852 var han lærer og kirkesanger i Heskestad, før han ble lensmann (1852-56). Ueland satt som ordfører i bygda i to perioder; fra 1837 til 1851 og 1856 til 1859. 

I 1833 ble han valg til stortingsrepresentant for Stavanger amt, et verv han beholdt fram til 1869. Allerede i sin første stortingssesjon utmerket Ueland seg som debattant. Fra 1836 stod han som bondeopposisjonens leder, som regel i nært samarbeid med den liberale byopposisjon (representert ved Adolf Bredo Stabell, senere Johan Sverdrup). 

Som politiker gikk Ueland inn for sparsommelighet i statshusholdningen, et utvidet lokalt selvstyre og utvidelse av Stortingets rettigheter (særlig i bevilgningssaker). I tillegg til dette var han en forkjemper for næringsfrihet og likestilling i unionen med Sverige. Ueland gikk også sterkt inn for formannskapslovene, og var en av de ivrigste talsmenn for jury og for allmenn verneplikt. I 1840-årene var han en ledende motstander av å oppheve jødeparagrafen i Grunnloven.

Ved splittelsen blant bøndene i 1850-årene fikk han en sterk bondefylking med seg til å samarbeide med den liberale byopposisjonen. I 1859 var han med på å stifte Reformforeningen. Som medlem av den annen unionskomité i 1865–67 gikk han inn for en fastere utbygging av foreningen med Sverige.

Som en spareivrig bondefører skal han ha vært modell for gårdbruker Anders Lundestad i Ibsens De unges forbund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.