Christian Krohg mente at kunsten ikke bare skulle være et estetisk anliggende, men gripe og ryste ved sin ubarmhjertige avsløring av den barske virkelighet, som i Syk pike (1880–1881)

Syk pike av Christian Krohg. Falt i det fri (Public domain)

Christian Krohg (1852–1925) var en norsk maler og forfatter, og gjennom et halvt århundre var han en av de sentrale skikkelsene i norsk kunstliv. Han var gift med malerinnen Oda Krohg.

Under naturalismens gjennombrudd i 1880-årene var Krohg en av forgrunnsfigurene. Hans sosiale engasjement kom tydelig fram i mange av de bildene han malte med motiv fra Kristiania (Oslo). Hovedverker fra denne perioden er blant annet Albertine i politilægens venteværelse (1886–1887) og Kampen for tilværelsen (1888–1889). Han malte mange bilder fra Skagen (Babord litt, 1879, Håret flettes, 1882). Han malte betydelige portretter, som Maleren Gerhard Munthe (1885) og Marie Krohg (ca. 1889).

Som forfatter er Krohg særlig kjent for sin roman Albertine (1886), en realistisk skildring av prostitusjonen i Kristiania i 1880-årene. Boken ble beslaglagt og Krohg idømt bot.

Krohg var en av de ledende innen bohembevegelsen.

Krohg studerte jus, men gikk samtidig på Tegneskolen. Etter avlagt embetseksamen ved nyttår 1874 reiste han til Karlsruhe, der han ble elev av Hans Gude og Karl Gussow. Han reiste høsten 1875 til Berlin, og til videre studier under Gussow, som nå var ansatt ved Kunstakademiet i byen. Krohg ble videre påvirket av Adolph Menzel, Max Liebermann og andre, og i samvær med Max Klinger og Georg Brandes utviklet han seg til naturalist.

Han vakte oppmerksomhet i 1876 med Et farvel og et par inntrengende studerte kvinneportretter (Lucy Egeberg, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).

Sommeren 1879 kom han på Fritz Thaulows tilskyndelse til Skagen. Blant fiskerne her fant han en motivverden som virket forløsende for hans kunstneriske ambisjoner. Og  i stimulerende samvær med Peter S. Krøyer, Michael og Anna Ancher og andre, ble her noen av hans ypperste bilder til: Garnbinderen (1879–1880), Kone som skjærer brød (1879) og Babord litt (1879). Alle tre er av familien Gaihede, som Krohg fikk et spesielt nært forhold til. 

Garnbinderen viser Niels Gaihede som binder garn, mens Ane Gaihede nøster opp garn fra en garnvinde i bakgrunnen. Bildet er som en etnologisk skildring i all sin detaljrealisme. Kone som skjærer brød har ikke samme detaljrealisme, men er preget av en formal enkelhet. Her er Ane Gaihede plassert helt framme i billedplanet, satt opp mot en hvit vegg, mens sollyset strømmer inn i rommet. Bildet ser ut til å være inspirert av Vermeer van Delfts bilder av kvinner foran vinduet, og koloristisk og formalt er det et av de beste bildene Krohg har malt. 

Babord litt innleder Krohgs los- og sjømannsbilder, der han med bred pensel, i en lys og kjølig koloritt og med overraskende avskjæringer og synsvinkler gir djervt realistiske skildringer av sjølivet. Senere kommer norske sjømannsbilder til, som Hardt le (1882), Nordenvind (1887), Grumset farvann (1890 og ofte senere) og Kobbegrunnen (1898). Hit hører også det svære bestillingsarbeidet Leiv Eiriksson oppdager Amerika (1893).

Krohg vendte tilbake til Skagen flere ganger. Han var der somrene 1882–1884 og 1888. Fra disse besøkene stammer kjente bilder som Mor og barn (1883) og Håret flettes (1888).

Etter tiden i Skagen vendte Krohg tilbake til Kristiania (Oslo) høsten 1879. Det var en tid preget av klassemotsetninger og politiske spenninger mellom Høyre og Venstre. Krohg var grepet av tidens samfunnsreformatoriske strømninger, og med sin sterke menneskelige medfølelse kom han til å bli opptatt av kunstens sosiale appell. Kunsten skulle ikke bare være et estetisk anliggende, men gripe og ryste ved sin ubarmhjertige avsløring av den barske virkelighet. Alt i Syk pike (1880–1881) merkes denne tendensen, og den sosiale samvittigheten er tydelig til stede i Legen hentes (1880). Samtidig oppstår den første versjonen av sypike-motivet, Daggry (1880), et motiv som skulle få sin ypperste utforming i En formaning (1884) og Trett (1885).

Våren 1886 holdt Krohg et foredrag om «Den bildende kunst som led i kulturbevægelsen» i Den frisinnede Studenterforening, der han slo fast at billedkunstens oppgave var å male sin egen samtid, så ubehagelig sant som det lot seg gjøre. Det var en slik ubehagelig sann framstilling han søkte å gi i det store bildet Albertine i politilægens venteværelse (1886–1887), som var en videreføring av prostitusjonstematikken fra sypike-bildene. Her har han med rik malerisk virkning gjengitt et opptrinn fra sin egen roman Albertine (1886). Bokens realistiske skildring av prostitusjonen vakte voldsom oppsikt. Den ble beslaglagt dagen etter at den kom ut, og Krohg idømt bot.

I 1888–1889 malte han en ny, svær, samfunnskritisk komposisjon: Kampen for tilværelsen. Bildet understreker den sympatien som Krohg hadde for de svakeste i samfunnet, og hvis vanskelige situasjon han søkte å belyse gjennom sin kunst. Interessen for den sosiale forkynnelsen gjør at koloristen og artisten Krohg trer mer i bakgrunnen.

Et opphold i Paris i 1881–1882 styrket Krohgs samtidsorientering og åpnet hans øyne for Édouard Manet og impresjonistene. Møtet med Gustave Courbets kunst styrket hans overbevisning om kunstens sosiale forpliktelse, mens Manets og impresjonistenes kunst øvde den sterkeste maleriske påvirkningen. Vi kan se innflytelsen fra impresjonismen i hans Portrett av Karl Nordström (1882). I 1883 malte han en liten impresjonistisk studie fra Karl Johan, mens Se forut, Bergensvåg (1884) er hans første større impresjonistiske komposisjon.

Mange av de portrettene han malte i 1880-åra er inspirert av Manet. Det gjelder både portrettene av Johan Sverdrup (1882) og Gerhard Munthe (1885), samt portrettet av Jossa (1886), en studie til Albertine-syklusen. 

I senere år malte han en mengde impresjonistisk livfulle modellstudier som Toalett (1912), I pausen (1913) og andre, og om sommeren hentet han gjerne sine motiver fra sørlandskysten, fra Brekkestø og Bjelkevika ved Kragerø. 

Selv om hans svære produksjon, særlig fra sene år, er ujevn, og mye av den er preget av gjentagelse og rutine, kunne han helt til sin død male friske og opplagte ting, og hans beste arbeider står som høydepunkter i nyere norsk kunst.

Sammen med Hans Jæger var Krohg den ledende skikkelsen i bohembevegelsen, og redigerte dens organ Impressionisten. Her utformet han den rappe, muntlige stil som senere gjorde ham til en treffsikker intervjuer og kåsør i Verdens Gang (1890–1910). Han var i disse årene ofte på reiser. I 1901–1909 oppholdt han seg i Paris, fra 1902 som lærer ved Académie Colarossi. I 1909–1925 var han professor og direktør for det nyopprettede Statens Kunstakademi i Oslo. 

Også som personlighet ruvet han. Med sin juridiske trening og klare logikk ble han en drivende kraft i kunstnernes organisasjonsarbeid, spilte en viktig rolle i arbeidet for reisingen av Kunstnernes Hus, og var fra 1907 til sin død formann i Bildende Kunstneres Styre. Han deltok ofte i debatten om kunstneriske spørsmål.

Han er rikest representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Også Bergen Kunstmuseum, galleriene i Trondheim og Kristiansand, og museene i Stockholm, Göteborg, Malmö, København og Skagen har gode arbeider.

Etter Albertine fortsatte Krohg sin litterære produksjon, med fortellingen En Duel (1888), Lodser (1890) og Kunstnere (2 bind, 1891–1892), de to siste med egne tegninger. Sine inntrykk fra reiser og fremmed kunst samlet han i I smaa Dagsrejser til og fra Paris (1897) og Paa Bicykle og Jernbane (1899). En del av hans mesterlige intervjuer er utgitt i Tolv af vore Samtidige (1895), Egte Bergensere (1905) og Omkring Mjøsa (1909). I 1906 kom novellesamlingen Dissonantser.

Et fyldig utvalg av hans litterære arbeider utkom i 1920–1921 i 4 bind under tittelen Kampen for Tilværelsen (3. utg. 1989).

Hans statue, utført av Per Hurum og Asbjørg Borgfelt, ble reist i Oslo 1960. Krohg er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Et av Krohgs mange kjente sjømalerier, Babord litt. Motivet ble malt første gang i 1879, og det finnes nå i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. I alt kjenner man ti versjoner av dette bildet, forstudier og replikker medregnet.

av Christian Krohg. Falt i det fri (Public domain)

Verk År Plassering
Et farvel 1876 Göteborgs Konstmuseum
Lucy Egeberg 1876 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo
Kone som skjærer brød 1879 Bergen Kunstmuseum
Babord litt 1879 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Garnbinderen 1880 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Daggry 1880 Statens Museum for kunst, København
Syk pike 1880–81 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Sypiken 1881 Göteborgs Konstmuseum
Maleren Fritz Thaulow 1881 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Hardt le 1882 Slottet, replikk i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Portrett av Karl Nordström 1882 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Johan Sverdrup 1882 Stortinget, replikk i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Mor og barn 1883 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Se forut, Bergens våg 1884 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
En formaning 1884 Christianssands Kunstforening, Kristiansand
Trett 1885 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Maleren Gerhard Munthe 1885 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Jossa 1886 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Albertine i politilægens venteværelse 1886–87 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Håret flettes 1888 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Skagens museum
Kampen for tilværelsen 1888–89 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
I baljen 1889 Bergen Kunstmuseum
Marie Krohg ca. 1889 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
August Strindberg 1893 Norsk Folkemuseum
Leiv Eiriksson oppdager Amerika 1893 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, deponert i Norsk Sjøfartsmuseum
Øyenvitner 1895 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Kobbegrunnen 1897 Bergen Kunstmuseum
Gammel kone 1902 Bergen Kunstmuseum
Toalett 1912 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, variant i Rogaland Kunstmuseum
  • Christian Krohg : Nasjonalgalleriet 2. mars-24. mai 1987, 1987 (utstillingskatalog)
  • Christian Krohg 1852-1925, 1993 (utstilling: Blaafarveværket, 1993)
  • Thue, Oscar: Christian Krohg : en bibliografi, 1968
  • Thue, Oscar: Christian Krohgs portretter, 1971
  • Thue, Oscar: Christian Krohg, red. av K. Berg, 1997

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.