Jamstellingsvedtaket er et vedtak gjort i Stortinget 12. mai 1885. Bildet over viser representantframlegget som var grunnlaget for vedtaket.

 

Det endelige vedtaket i Stortinget ble vedtatt med 78 mot 31 stemmer og lød «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» Folkesproget i vedtaket var landsmål, senere omdøpt til nynorsk.

 

Vedtaket førte til at landsmål ble et offisielt skriftspråk i Norge. Skriftspråket som ble brukt i Norge på 1800-tallet ble kalt riksmål, og var for det meste identisk med dansk.

Jamstellingsvedtaket 1885 av Stortinget. Falt i det fri (Public domain)

Landsmål var navnet på målformen som fra 1929 heter nynorsk.

Ordet landsmål ble brukt av Ivar Aasen fra 1851 om de norske bygdemålene generelt. Det er også kjent fra hans Prøver af Landsmaalet i Norge (1853) om den normalform for dem han der utarbeidet. Som offisielt navn slo landsmål gradvis igjennom i konkurranse med «det norske folkesprog», og gjaldt til betegnelsene landsmål og riksmål i 1929 ble avløst av nynorsk og bokmål.

Landsmål og riksmål har samme betydning, 'et språk for hele landet'.

Betegnelsen ble brukt i svensk fra ca. 1750 dels om nasjonalspråk, riksspråk, dels om dialekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.