Jamstellingsvedtaket er et vedtak gjort i Stortinget 12. mai 1885. Bildet over viser representantframlegget som var grunnlaget for vedtaket.

 

Det endelige vedtaket i Stortinget ble vedtatt med 78 mot 31 stemmer og lød «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» Folkesproget i vedtaket var landsmål, senere omdøpt til nynorsk.

 

Vedtaket førte til at landsmål ble et offisielt skriftspråk i Norge. Skriftspråket som ble brukt i Norge på 1800-tallet ble kalt riksmål, og var for det meste identisk med dansk.

Jamstellingsvedtaket 1885 av Stortinget. Falt i det fri (Public domain)

Landsmål, betegnelse brukt av Ivar Aasen fra 1851 om de norske bygdemålene generelt, videre kjent fra hans Prøver af Landsmaalet i Norge (1853) om den normalform for dem han der utarbeidet. Som offisielt navn slo landsmål gradvis igjennom i konkurranse med «det norske folkesprog», og gjaldt til betegnelsene landsmål og riksmål i 1929 ble avløst av nynorsk og bokmål.

Betegnelsen ble brukt i svensk fra ca. 1750 dels om nasjonalspråk, riksspråk, dels om dialekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.