Riksrett

Riksretten mot regjeringen Selmer i 1884, tegning av Lorentz Norberg.

Artikkelstart

Riksrett er en særdomstol som kan avgjøre spørsmål om strafferettslig ansvar for medlemmer av regjering, Høyesterett og Storting. Riksrett spiller liten rolle i land med parlamentarisme, for eksempel Norge, men i land uten parlamentarisme, for eksempel USA, kan riksretten ha større betydning.

Riksrett i Norge

Reglene om Riksrett i Norge er bestemt i Grunnloven § 86. Det er Stortinget som kan anlegge riksrettssak. De kan reise riksrett mot medlemmer av regjering, Høyesterett og Stortinget for «straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter»

Riksretten består av

  • seks medlemmer valgt av Stortinget, som velges for en periode på seks år og som ikke kan være medlemmer av Storting eller regjering,
  • og de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet, inklusive høyesterettsjustitiarius, uavhengig av hvor lang ansiennitet justitiarius har.

Riksretten dømmer i første og siste instans. Det betyr at det ikke er mulig å anke en riksrettsdom. Riksretten har ikke plikt til å uttale seg om omstridte forfatningsspørsmål, med mindre det er nødvendig for å avgjøre spørsmål om straffeansvar. Den er en ren straffedomstol.

Hovedbestemmelsen om Riksretten er Grunnlovens § 86. Straffebestemmelser og bestemmelser om rettergangsmåten for riksretten er gitt i ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven.

Bruk av riksrett i Norge

Riksrett har vært nedsatt åtte ganger, alle ganger mot medlemmer av regjeringen. I perioden 1814–1845 ble riksrettstiltale reist seks ganger. De to siste riksrettssakene fant sted i 1883–1884, mot ministeriet (regjeringen) Selmer, og 1926–1927 mot statsminister Abraham Berge og medlemmer av hans regjering.

Ministeriet Selmer ble 1883-1884 stilt for riksrett for å ha nektet sanksjon på en grunnlovsbeslutning om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger. Ministeriet Selmer ble dømt, og med det tok man et langt steg mot parlamentarisme idet regjeringens ansvar overfor Stortinget ble fastslått.

Frem til 1884 ble riksretten brukt av Stortinget som et ledd i den politiske kamp mot regjeringen og kongemakten: Bare gjennom riksrett kunne Stortinget få avsatt en statsråd som kongen ønsket å beholde. Med dommen i 1884 falt imidlertid mye av behovet for en slik bruk av riksretten bort. Fra da av kunne parlamentarisk ansvar gjøres gjeldende mot regjeringen, dvs. at regjeringen kunne felles ved et mistillitsvotum. Regjeringens plikt til å gå av ved mistillitsvotum er fra 2007 slått fast i Grunnlovens § 15.

Saken mot Abraham Berges regjering

Siste gang Stortinget reiste riksrettsak var i 1926–1927 mot statsminister Abraham Berge og seks medlemmer av hans regjering. Berge ble stilt for riksrett for å ha ytet den konkurstruede Handelsbanken økonomisk støtte uten først å ha forelagt saken for Stortinget. Berge og hans regjeringsmedlemmer ble frifunnet.

Etter andre verdenskrig

Etter frigjøringen i 1945 ble spørsmålet tatt opp om å stille statsminister Johan Nygaardsvold og enkelte regjeringsmedlemmer for riksrett, men det ble ikke reist tiltale mot noen.

I 1977 offentliggjorde stortingsrepresentantene Berge Furre og Finn Gustavsen opplysninger fra en hemmeligstemplet forsvarspolitisk granskningsrapport, og en protokollkomité ble nedsatt for å vurdere riksrettstiltale mot de to. Med knapt flertall vedtok Odelstinget i 1979 ikke å reise tiltale.

Grunnlovsendring i 2007

Riksretten ble endret og forenklet ved grunnlovsendringen i 2007, samtidig med avskaffelsen av Lagtinget. Riksrettstiltale ble fram til 2007 reist av det nå avskaffede Odelstinget. Retten bestod av inntil 10 av Lagtingets medlemmer samt fem av de faste dommerne i Høyesterett. I hovedbestemmelsen om Riksretten, Grunnlovens § 86, sto det frem til grunnlovsendringen i 2007 at riksrett kunne anlegges for handlinger vedkommende hadde begått «som sådanne», altså som medlemmer av de høyeste statsorganene og ikke som privatpersoner. Regjeringens plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble fra 2007 slått fast i Grunnlovens § 15.

Riksrett i andre land

Flere andre land har ordninger med riksrett, men i likhet med i Norge spiller den gjerne liten rolle i land med parlamentarisme. Ikke desto mindre var det en riksrettssak i 2012 mot Islands tidligere statsminister Geir Haarde på grunn av rollen han spilte i forbindelse med den islandske bankkrisen noen år før. Haarde ble frifunnet på de fleste punkter.

I land uten parlamentarisme, som for eksempel USA, kan riksretten ha større betydning. I 1998 reiste Senatet riksrettstiltale mot president Bill Clinton for å ha løyet under ed. Clinton ble frifunnet. I 2019 reiste Senatet likeså riksrettstiltale mot president Donald Trump. Han ble anklaget for maktmisbruk og for å ha hindret Kongressens arbeid. Også Trump ble frifunnet (i januar 2020).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Riksrettssaker i Norge

Litteratur

  • Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge, 10. utg., 2006, isbn 82-15-00989-1, Finn boken
  • Smith, Eivind, red.: Makt uten ansvar? : om Riksretten i vår tid, 1997, isbn 82-518-3637-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg