Statsrådssaken var en politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Striden begynte for alvor i slutten av 1860-årene og ble avsluttet i 1884. Etter 1814 var det kongen som utpekte statsråder, og han gjorde det helt uavhengig av sammensetningen av Stortinget. Etter hvert ble det fremmet forslag om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Striden utviklet seg til å gjelde spørsmålet om hvorvidt regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om regjeringen skulle sammensettes, virke og bestå uavhengig av Stortinget; med andre ord om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller ikke.
Faktaboks
- Også kjent som
-
riksrettssaken
Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid. På den ene siden sto kongen, regjeringen og konservative på Stortinget, samt store deler av embetsstanden. Disse mente at regjeringen skulle styre uavhengig av Stortinget. På den andre siden sto en bred opposisjon, som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte. Opposisjonen ville at regjeringen skulle være avhengig av Stortingets støtte.
Statsrådssaken førte til begynnelsen på innføringen av parlamentarisme i Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.