Dagbladet

Avishode til Dagbladet
Dagbladet.
Han var Dagbladets første redaktør. Hagbard Emanuel Berner var også med på å stifte Det norske Samlaget og Norsk Kvinnesags forening, han var direktør for Den norske Hypotækbank, han ble borgermester i Kristiania – og han var formann i Norsk Ligbrændingsforening. Som stortingsrepresentant fremmet han i 1879 det første lovforslaget om «det rene flagg», og utløste flaggstriden som pågikk i nesten 20 år. Som belønning ble han oppsøkt av pøbelaktige motstandere som kastet stein gjennom vinduene i gården hvor han bodde. (Se også ill. i bind 1, s. 419).
Hagbard Emanuel Berner
Dagbladet.
Dagbladets velkjente reklameplakat gjennom snart 100 år, tegnet av Per Krohg i 1917. Frimerke 2003.
Dagbladet Reklameplakat
Per Krohg/BONO 2010.

Dagbladet

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dagbladet 28. april 1918. 

Av /Nasjonalbiblioteket.
Dagbladet var den andre norske avisen med nettutgave. 
Av .
Lisens: Faksimile, sitatrett.

Dagbladet, dagsavis utgitt i Oslo, grunnlagt 1869. Dagbladet er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser. Eies av Aller Media AS. Sjefredaktør fra 2018 er Alexandra Beverfjord.

Gjennom sin behandling av litteratur og kunst har Dagbladet tradisjonelt stått sentralt i norsk kulturliv, blant annet som talerør for kulturradikale strømninger.

Historie

Dagbladet startet som et radikalt opposisjonsorgan i Kristiania i 1869. Dagbladet ble organ for det moderne gjennombrudd, og et hardtslående Venstre-organ med sterk tradisjon for uavhengighet i forhold til partiet.

«Vort Folks Saga er den fremadskridende Folkefrihed,» heter det i avisens programartikkel. Til den nasjonal-radikalistiske linje ble det føyd en kulturradikal rød tråd. Dagbladet ble en antiautoritær avis med sterkt utviklet skepsis til alle former for formynderi, og avisen fikk politisk betydning fra første stund.

I mellomkrigstiden satset Dagbladet på løssalgsmarkedet og reindyrket sin profil som en moderne populæravis, markert særlig ved kriminalstoff, kvinnestoff og kuriosa fra utlandet. Bildet begynte å prege avisen i større grad på denne tiden. Avisen dyrket sin særegne mikstur av kvalitet og sensasjon. Personlighetsspaltningen mellom underholdningsavisen og kulturavisen satte seg. Den seinere så myteomspunne og feirede Dagblad schizofrenien var etablert.

Dagbladet er avisen som er kjent for sine penner og for sin karakteristiske respektløse og fandenivoldske tone. Den historiske Dagblad-stilen er en forening av stilistisk frihet, frekkhet og friskhet med journalistisk uavhengighet og litterær kvalitet. Dagblad-stilens storhetstid kan knyttes til navn som Gunnar Larsen, Johan Borgen, Paul Gjesdahl, Axel Kielland, Einar Skavlan og Jørgen Juve. Tegneren Finn Graff har lenge satt sitt preg på avisen.

Den politiske brodden forsvant ikke med mellomkrigstidens popularisering. Anført av Ragnar Vold var Dagbladet den skarpeste og mest velinformerte antinazistiske røst i norsk presse. Til sist ble avisen stanset i 1943. Men avisens tekniske avdeling holdt det gående gjennom krigen, også med oppdrag fra okkupasjonsmakten. Dermed kunne Dagbladet starte opp igjen alt 14. mai 1945. Dagbladets krigshistorie er altså en dobbel historie.

Dagbladet var i de første tiårene etter den annen verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). Dagbladet gikk fra å være en typisk Oslo-avis til å bli riksavis under løssalgspressens norske kommunikasjonsrevolusjon i 1960- og 70-årene. I 1983 gikk Dagbladet over til tabloidformatet, akkompagnert av umiskjennelig indre strid. På 1970-tallet sa avisen definitivt farvel til Venstre.

Fra 1982 kommer Dagbladet som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis.

Nettutgaven dagbladet.no ble startet i 1995, som Norges andre nettavis, etter Brønnøysunds Avis. Opplagstallene for Dagbladets papirutgave har i likhet med VGs papirutgave falt gjennom gjennom 2000-tallet, samtidig som begge aviser har økt sin nettrafikk betraktelig.

I 1990 lanserte avisen fredagsbilaget Dagbladet Fredag, i 1999 lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget Søndag. Fredag ble nedlagt i 2012, og samme år ble søndagsbilaget flyttet til onsdager og omdøpt til Inne & Ute. Sistnevnte ble nedlagt i 2013.

Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).

Dagbladet har i nyere medietid slitt med sin identitet, og avisen har opplevd opplagsnedgang og nedbemanning.

Avisen var frem til juni 2013 eid av Berner Media Holding AS, et heleid datterselskap av Berner Gruppen AS. Papiravisen, nettutgaven og en rekke andre nettsteder ble i 2013 solgt til Aller Media AS.

Opplag

År Opplag
1932 10000
1950 72619
1961 100210
1979 131656
1988 206092
1994 228834
2008 123383
2015 56932

Fakta

  • Første nr. 2.1.1869.
  • Stanset 15.4.1943, første nr. etter krigen 14.5.1945.

Opplagsutvikling 1950-1990

År 1950 1960 1970 1980 1990
Opplag 72 619 98 352 104 428 132 295 219 757

Opplagsutvikling siden 1995

År 1995 2000 2005 2008 2012
Opplag 209 421 192 555 162 069 123 383 88 539

Opplagsutvikling fra 2015

År 2015
Papir1 56 932
Digitalt2 14 582
Lesertall3 1 484 000
  1. Opplag for papiravisen.
  2. Digitale abonnementer og løssalg.
  3. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag. Søndag er ikke medregnet. Det er regnet med at flere leser samme papiravis.

Redaktører

Årstall Redaktør
1869 Anthon Bang
1869–79 Hagbard Emanuel Berner
1880–83 Nicolay Andreas Grevstad
1883 Samuel Frederik Bætzmann
1883–98 Lars Holst
1898–99 Harald Kristoffersen
1899–1902 Anton Th. Omholt
1902–07 Olaf Thomesen
1907–15 Hans C. Volckmar
1915–28 Einar Skavlan
1928–30 Bernt A. Nissen
1928–29 Olav Røgeberg
1930–40 Einar Skavlan
1940–43 Birger H. Andersen
1945–54 Einar Skavlan
1954–58 Gunnar Larsen
1954–65 Helge Seip
1959–80 Roald Storsletten
1973–90 Arve Solstad
1977–84 Jahn Otto Johansen
1990–95 Bjørn Simensen
1995–2000 Harald Stanghelle
2000–03 John Olav Egeland
2003–06 Thor Gjermund Eriksen
2006–10 Anne Aasheim
2010-2011 Lars Helle
2011- John Arne Markussen

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Trond Olav Svendsen

Alexandra Beverfjord overtok som sjefredaktør i 2018. Med vennlig hilsen Trond Olav Svendsen

svarte Ida Scott

Takk for innspill, dette er nå inkludert i artikkelen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg