Dagbladet

. begrenset

Dagbladet, dagsavis utgitt i Oslo, grunnlagt 1869. Dagbladet er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser, og publiserer nettutgaven dagbladet.no. Sjefredaktør er John Arne Markussen.

Gjennom sin behandling av litteratur og kunst har Dagbladet tradisjonelt stått sentralt i norsk kulturliv, blant annet som talerør for kulturradikale strømninger.

Avisen var frem til juni 2013 eid av Berner Media Holding AS, et heleid datterselskap av Berner Gruppen AS. Papiravisen, nettutgaven og en rekke andre nettsteder ble i 2013 solgt til Aller Media AS.

Avisens opplagstall i 2015 var 56 932 for papiravisen og 14 582 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 1 484 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Historikk

Avisen ble grunnlagt 1869 av Anthon Bang og ble et av organene for den liberale opposisjon som vokste frem i 1860- og 1870-årene. Avisens redaktør fra like etter starten til ut 1879 var Hagbard Emanuel Berner med Samuel Frederik Bætzmann som nærmeste medarbeider. Dagbladets kamp mot det Stang-Selmerske høyre (særlig artikkelserien Det Stangske system) bidrog til riksrettsoppgjøret 1883–84. Under redaktør Lars Holst (1883–98) ble avisen betraktet som Venstres hovedorgan. Blant senere redaktører nevnes Einar Skavlan som, med et avbrudd 1928–29 da han var sjef for Nationaltheatret, var redaktør 1915–54, Gunnar LarsenHelge Seip og Arve Solstad.

I 1930-årene gjennomgikk Dagbladet en rik utvikling, journalistisk og opplagsmessig. Under hele Skavlans redaktørtid inntok Dagbladet en særstilling i norsk presse, ikke minst gjennom sin tilspissede, artistiske form, etter hvert også gjennom sin nyhetsreportasje. Under okkupasjonen ble Dagbladet stanset for godt i april 1943.

Dagbladet var i de første tiårene etter den annen verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). VGs utvikling mot en rendyrket løssalgsavis i tabloid ble fulgt av Dagbladet, som gikk over til tabloidformat i 1983.

Fra 1982 kommer Dagbladet som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis.

Dagbladet på nett

Nettutgaven dagbladet.no ble startet i 1995, som Norges andre nettavis, etter Brønnøysunds Avis. Opplagstallene for Dagbladets papirutgave har i likhet med VGs papirutgave falt gjennom gjennom 2000-tallet, samtidig som begge aviser har økt sin nettrafikk betraktelig.

I 1990 lanserte avisen fredagsbilaget Dagbladet Fredag, i 1999 lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget SøndagFredag ble nedlagt i 2012, og samme år ble søndagsbilaget flyttet til onsdager og omdøpt til Inne & Ute. Sistnevnte ble nedlagt i 2013.

Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).

Flere av avisens medarbeidere har hørt til landets fremste skribenter, og kunstnere som Gösta Hammarlund og Fredrik Stabel satte i mange år sitt preg på avisen. Finn Graff har vært avisens tegner siden 1988.

Opplagsutvikling 1950-1990

År 1950 1960 1970 1980 1990
Opplag 72 619 98 352 104 428 132 295 219 757

Opplagsutvikling siden 1995

År 1995 2000 2005 2008 2012
Opplag 209 421 192 555 162 069 123 383  88 539

Opplagsutvikling fra 2015

År 2015
Papir1 56 932
Digitalt2 14 582
Lesertall3 1 484 000
  1. Opplag for papiravisen.
  2. Digitale abonnementer og løssalg.
  3. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag. Søndag er ikke medregnet. Det er regnet med at flere leser samme papiravis.

Redaktører

Årstall Redaktør
1869 Anthon Bang
1869–79 Hagbard Emanuel Berner
1880–83 Nicolay Andreas Grevstad
1883 Samuel Frederik Bætzmann
1883–98 Lars Holst
1898–99 Harald Kristoffersen
1899–1902 Anton Th. Omholt
1902–07 Olaf Thomesen
1907–15 Hans C. Volckmar
1915–28 Einar Skavlan
1928–30 Bernt A. Nissen
1928–29 Olav Røgeberg
1930–40 Einar Skavlan
1940–43 Birger H. Andersen
1945–54 Einar Skavlan
1954–58 Gunnar Larsen
1954–65 Helge Seip
1959–80 Roald Storsletten
1973–90 Arve Solstad
1977–84 Jahn Otto Johansen
1990–95 Bjørn Simensen
1995–2000 Harald Stanghelle
2000–03 John Olav Egeland
2003–06 Thor Gjermund Eriksen
2006–10 Anne Aasheim
2010-2011 Lars Helle
2011- John Arne Markussen

Eksterne lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.