Lagtinget, fra 1814 til 2009 den ene av Stortingets to avdelinger, bestod av 1/4 av Stortingets medlemmer. Lovsaker ble behandlet i Lagtinget etter at de først var blitt vedtatt i Odelstinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk saken tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum. Det var bare lovsaker som ble avgjort på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble avgjort i plenum.

Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Lagtinget hadde også som oppgave å dømme i saker for Riksretten sammen med Høyesterett.

Lagtinget holdt sine møter i en egen sal, lagtingssalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.