Lagtinget, fra 1814 til 2009 den ene av Stortingets to avdelinger, bestod av 1/4 av Stortingets medlemmer. Lovsaker ble behandlet i Lagtinget etter at de først var blitt vedtatt i Odelstinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk saken tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum. Det var bare lovsaker som ble avgjort på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble avgjort i plenum.

Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Lagtinget hadde også som oppgave å dømme i saker for Riksretten sammen med Høyesterett.

Lagtinget holdt sine møter i en egen sal, lagtingssalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.