mistillitsforslag

Fra Kings Bay-saken i Stortinget i 1963, daværende statsminister Einar Gerhardsen på talerstolen. Stortinget vedtok mistillit til regjeringen.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Einar Gerhardsens Arbeiderparti-regjering ble i 1963 felt på mistillitsvotum.

Artikkelstart

Mistillitsforslag foreligger når man i en gruppe foreslår å vedta at den valgte ledelsen ikke lenger har gruppens tillit. Mistillitsforslaget kan fremsettes overfor kollegiale politiske organer, styre og tillitsmenn innen organisasjoner, partier, klubber og sammenslutninger av alle slag. Blir forslaget vedtatt, foreligger et mistillitsvedtak eller en mistillitserklæring, og de som vedtaket gjelder, må fratre sine verv.

Mistillitsforslag i parlamentariske stater

Særlig viktig er mistillitsforslag i forholdet mellom regjering og nasjonalforsamling i parlamentariske stater. Der er mistillitsforslag et vanlig brukt middel i nasjonalforsamlingen for å tvinge regjeringen, eller ett eller flere av dens medlemmer, til å gå av.

I Norge følger reglene om mistillit av Grunnloven § 15. Etter denne bestemmelsen kan mistillitsforslag rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer:

Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd. Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad. (Grunnloven § 15).

Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget. Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av. Det er straffbart for en statsråd å ikke følge et vedtak om mistillit. Dersom regjeringen får et mistillitsvedtak mot seg, vil likevel regjeringen fungere som forretningsministerium til en ny regjering blir innsatt.

I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Den første arbeiderpartiregjeringen ledet av Christopher Hornsrud ble felt ved mistillitsvotum i 1928. Mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.

Mistillitsforslag i kommuner og fylkeskommuner

Mistillitsforslag forekommer også på lokalt nivå i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Per 2021 gjelder det Oslo og Bergen kommuner og Nordland, Troms og Finnmark og Viken fylkeskommuner. Regler om mistillitsforslag er gitt i kommuneloven § 10-7. 16. juni 2021 vedtok bystyret i Oslo kommune mistillit mot byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Mistillitsvedtaket førte til at hele byrådet gikk av etter å ha stilt kabinettsspørsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg