Stinius Fredriksen, født i Stavanger, norsk billedhugger. Han var elev av Wilhelm Rasmussen på Kunstakademiet i 1921–23 og i Paris av Émile Antoine Bourdelle i 1923–24 og Charles Despiau i 1928 og 1933.

Hans tidlige arbeider, for eksempel Pikehode (1926, Nasjonalgalleriet i Oslo), er preget av 1920-årenes følsomme, klare klassisisme. Fra 1927 arbeidet han med statuer til vestfronten i Nidarosdomen. En ny, halvt abstraherende formgivning brøt igjennom med arbeider som Mor med unge (1935, Nasjonalgalleriet i Oslo), Introduksjon (1936) og hode av Gunnar Reiss-Andersen (gips 1938, marmor 1955), med en kraftig, ru blokkvirkning.

Av hans mange offentlige minnesmerker kan nevnes P. A. Munch (1933), Johan Svendsen (1940), Franklin D. Roosevelt (1950) og Johan Sverdrup (1955) i Oslo, Lars Hertervig (1947) i Stavanger, Johan Halvorsen (1958) i Drammen, monumentet over sovjetsoldaten i Kirkenes (1952) og kong Haakon 7 i Trondheim (1972).

Fredriksen var formann i Bildende Kunstneres Styre i 1952–55.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.