Bondevennbevegelsen

Søren Jaabæk (1814-1894) fra Mandal var grunnleggeren av bondevennbevegelsen.
Av .

Bondevennbevegelsen var, i likhet med thranitterbevegelsen ca. femten år tidligere, en av de første politiske masseorganisasjonene i Norge. Selskabet Bondevennerne ble grunnlagt av Søren Jaabæk i 1865. I 1870 hadde bevegelsen 208 lokalforeninger med hovedsete i Mandal. Bevegelsens hovedorgan, Folketidende, hadde opptil 20 000 abonnenter.

Den økonomiske depresjonstiden for bøndene i 1860-årene var bakgrunnen både for stiftelsen og for bevegelsens hurtige vekst. Av den grunn gikk bondevennene energisk inn for kravet om sparsomhet i statshusholdningen, utjevning av klasseforskjellene og kamp mot embetsmannsstyret. Rekrutteringen viser at bondevennene var en typisk gårdbrukerbevegelse.

Virksomheten i bondevennbevegelsen var på sitt høyeste i 1870–1871 og ved stortingsvalgene i 1868, 1870 og 1873. Etter 1873/1874 var aktiviteten borte i de fleste lokallagene. De som fortsatte, gikk over i sogneforeninger eller landboforeninger.

Bevegelsen var en av forløperne for partiet Venstre; flere steder i landet er en direkte kontinuitet blitt påvist, idet venstrelaget overtok bondevennforeningens referatprotokoll.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Nils Ivar Agøy

Hei, jeg stusser svært over artikkelens påstand om at Bondevennene var "den første politiske masseorganisasjonen i Norge". Hva da med thranitterbevegelsen, som hadde et større antall foreninger og trolig minst like mange medlemmer? At den ikke skulle regnes som en politisk massebevegelse i like stor grad som Bondevennene, virker meget merkelig.Med vennlig hilsenNils Ivar Agøy

svarte Francis Sejersted

Nils Ivar Agøy,Takk for innspillet. Jeg er enig med deg. Artikkelen vil bli rettet.Francis Sejersted

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg