Bondevennbevegelsen, var, i likhet med thranitterbevegelsen ca. femten år tidligere (Marcus Thrane), en av de første politiske masseorganisasjoner i Norge. Selskabet Bondevennerne ble grunnlagt av Søren Jaabæk i 1865. I 1870 hadde bevegelsen 208 lokalforeninger med hovedsete i Mandal. Bevegelsens hovedorgan, Folketidende, hadde opptil 20 000 abonnenter.

Den økonomiske depresjonstid for bøndene i 1860-årene var bakgrunnen både for stiftelsen og for bevegelsens hurtige vekst. Av den grunn gikk bondevennene energisk inn for kravet om sparsomhet i statshusholdningen, utjevning av klasseforskjellene og kamp mot embetsmannsstyret. Rekrutteringen viser at bondevennene var en typisk gårdbrukerbevegelse.

Virksomheten i bondevennbevegelsen var på sitt høyeste i 1870–71 og ved stortingsvalgene i 1868, 1870 og 1873. Etter 1873/74 var aktiviteten borte i de fleste lokallagene. De som fortsatte, gikk over i sogneforeninger eller landboforeninger. Bevegelsen var en av forløperne for partiet Venstre; flere steder i landet er en direkte kontinuitet blitt påvist, idet venstrelaget overtok bondevennforeningens referatprotokoll.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2014 skrev Nils Ivar Agøy

Hei, jeg stusser svært over artikkelens påstand om at Bondevennene var "den første politiske masseorganisasjonen i Norge". Hva da med thranitterbevegelsen, som hadde et større antall foreninger og trolig minst like mange medlemmer? At den ikke skulle regnes som en politisk massebevegelse i like stor grad som Bondevennene, virker meget merkelig.

Med vennlig hilsen

Nils Ivar Agøy

6. mars 2014 svarte Francis Sejersted

Nils Ivar Agøy,



Takk for innspillet. Jeg er enig med deg. Artikkelen vil bli rettet.



Francis Sejersted

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.