Landvernet, opprinnelig folkeoppbud som først ved fiendtlig innfall ble tilfeldig organisert for å verne landet. Det fikk en fast organisasjon i Norge 1742, men ble igjen opphevet 1764. Fra 1800-tallet inngikk landvernet som fast ledd i hærene. Av det uttjente, eldre mannskapet av første oppbud, linjen, ble det dannet landvernavdelinger. 1837–87 var det ved hvert korps (bataljon) to landvernkompanier. Organisasjonen av 1887 satte opp landvernet med fire årsklasser, fra 1889 var det seks. Hærordningen 1909 slo dette landvernet sammen med linjen, som derved fikk 12 årsklasser. Av de neste åtte årsklasser (13.–20.) ble dannet et nytt landvern som svarte til den eldre landstorm, og som 1915 ble utvidet til å omfatte 12 årsklasser. Landvernsavdelingene ble stort sett organisert som linjeavdelingene.

Ved hærordningen 1933 ble landvernet i det vesentlige beholdt uendret som 2. oppbud. Det skulle i krig forsvare grense og kyst inntil felthæren kunne gripe inn. Etter vernepliktsloven av 1953 omfatter landvernet i alt ti årsklasser (35–44 år). Det brukes vesentlig til lokale feltavdelinger, og kan bare settes inn utenfor landets grenser med Stortingets samtykke (Grl. § 25). Se oppbud.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.