Odelstinget

Odelstinget var den ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget frem til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. Resten av stortingsrepresentantene utgjorde Lagtinget. Odelstinget hadde sine møter i stortingssalen.

Funksjoner

Etter Grunnlovens paragraf 76 hadde bare regjeringen og Odelstingets medlemmer rett til å fremme lovforslag. Lagtingsmedlemmene hadde ikke forslagsrett. I praksis kom lovforslag vanligvis fra regjeringen i form av en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.).

Alle lovforslag ble fremsatt på Odelstinget. Ble lovforslaget vedtatt der, gikk det videre til Lagtinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk lovforslaget tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum med to tredjedels flertall. Det var bare lovsaker som ble behandlet på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble behandlet og avgjort i plenum.

Odelstinget hadde også som oppgave å reise tiltale i saker for Riksretten.

Bakgrunn

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerene, med Christian Magnus Falsen i spissen, mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme. Motstanderne mente at et særskilt andrekammer, som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia, ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske. Resultatet ble et kompromiss, som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia. Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerene så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

Opphevet i 2009

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Odelstingspresidenter 1945-2009

Navn

Begynte

Sluttet

Parti

C.J. Hambro

1945

1949

Høyre

C.J. Hambro

1949

1950

Høyre

C.J. Hambro

1950

1954

Høyre

C.J. Hambro

1954

1958

Høyre

Alv Kjøs

1958

1961

Høyre

Per Borten

1961

1965

Senterpartiet

Nils Hønsvald

1965

1969

Arbeiderpartiet

Håkon Johnsen

1969

1973

Arbeiderpartiet

Per Borten

1973

1977

Senterpartiet

Asbjørn Haugstvedt

1977

1981

Høyre

Arne Nilsen

1981

1985

Arbeiderpartiet

Åshild Hauan

1985

1989

Arbeiderpartiet

Inger Lise Gjørv

1989

1993

Arbeiderpartiet

Gunnar Skaug

1993

1997

Arbeiderpartiet

Gunnar Skaug

1997

2001

Arbeiderpartiet

Ågot Valle

2001

2005

Sosialistisk Venstreparti

Berit Brørby

2005

2009

Arbeiderpartiet

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg