Arne Bergsgård, født i Vestre Slidre, norsk historiker. Dr.philos. 1933. Dosent ved Norges lærerhøgskole 1922, professor samme sted 1935. Blant hans verker kan nevnes doktoravhandlingen Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken (2 bd., 1932) som er hans hovedarbeid, Formannskapslovene (1937), Året 1814 (2 bd., 1943–45), Nasjonaliteten i europeisk historie (1946) og det ufullførte Frå 17. mai til 9. april, norsk historie 1814–1940 (1958, avsnittet om perioden 1814–84 i rev. utg. 1964). Som historiker arbeidet Bergsgård særlig med 1800-tallet og nasjonalitetsproblematikken. Han identifiserte seg med Venstre-tradisjonen, de nasjonale, bondenorske ideer. Hans norgeshistorie bærer preg av den vekt han la på Stortingets rolle. Bergsgård var medlem av styret i Noregs Mållag 1929–36, og 1934 medlem av den komiteen som forberedte rettskrivningsendringene 1938. Han var også med i Undersøkelseskommisjonen av 1945, og utarbeidet for kommisjonen Utrikspolitikken til april 1940.

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur