Arne Bergsgård, født i Vestre Slidre, var en norsk historiker. Bergsgård ble dr.philos. i 1933, dosent ved Norges lærerhøgskole i 1922, og professor ved samme sted i 1935.

Blant Bergsgårds verker kan nevnes doktoravhandlingen Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken (2 bd., 1932) som er hans hovedarbeid, Formannskapslovene (1937), Året 1814 (2 bd., 1943–45), Nasjonaliteten i europeisk historie (1946) og det ufullførte Frå 17. mai til 9. april, norsk historie 1814–1940 (1958, avsnittet om perioden 1814–84 kom i revidert utgave i 1964).

Som historiker arbeidet Bergsgård særlig med 1800-tallet og nasjonalitetsproblematikken. Han identifiserte seg med Venstre-tradisjonen, de nasjonale, bondenorske ideer. Hans norgeshistorie bærer preg av den vekt han la på Stortingets rolle.

Bergsgård var medlem av styret i Noregs Mållag fra 1929 til 1936, og 1934 medlem av den komiteen som forberedte rettskrivningsendringene i 1938. Han var også med i Undersøkelseskommisjonen av 1945, og utarbeidet for kommisjonen Utrikspolitikken til april 1940.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.