Arne Bergsgård, født i Vestre Slidre, var en norsk historiker. Bergsgård ble dr.philos. i 1933, dosent ved Norges lærerhøgskole i 1922, og professor ved samme sted i 1935.

Blant Bergsgårds verker kan nevnes doktoravhandlingen Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken (2 bd., 1932) som er hans hovedarbeid, Formannskapslovene (1937), Året 1814 (2 bd., 1943–45), Nasjonaliteten i europeisk historie (1946) og det ufullførte Frå 17. mai til 9. april, norsk historie 1814–1940 (1958, avsnittet om perioden 1814–84 kom i revidert utgave i 1964).

Som historiker arbeidet Bergsgård særlig med 1800-tallet og nasjonalitetsproblematikken. Han identifiserte seg med Venstre-tradisjonen, de nasjonale, bondenorske ideer. Hans norgeshistorie bærer preg av den vekt han la på Stortingets rolle.

Bergsgård var medlem av styret i Noregs Mållag fra 1929 til 1936, og 1934 medlem av den komiteen som forberedte rettskrivningsendringene i 1938. Han var også med i Undersøkelseskommisjonen av 1945, og utarbeidet for kommisjonen Utrikspolitikken til april 1940.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.