Finnmarksposten

Finnmarksposten
Av .
Finnmarksposten
Av .

Artikkelstart

Finnmarksposten er en lokalavis som utkommer i Honningsvåg. Avisen ble grunnlagt i 1866 og eies av Amedia.

Finnmarksposten er Finnmarks eldste avis og dekker Nordkapp og Lebesby kommune.

Historie

Iver Christian Rostad (1812–1881) lanserte Finmarksposten som «Et Blad for Finmarken og dem der interesser sig for denne Landsdel.» Som stortingsmann (1857–1861) hadde han forsøkt å øke forståelsen for de særegne behovene i disse grisgrendte delene av landet. I 1870 opplevde landsdelen et usedvanlig godt sildeår. I kjølvannet av de mange fiskerne som strømmet til, fulgte også flere omreisende teatertrupper. Samme år tok Rostad til orde for opprettelsen av et varig profesjonelt teater som kunne reise rundt å spille selv på mindre steder. Først etter andre verdenskrig ble Rostads idé virkeliggjort gjennom Riksteatret.
Iver Christian Rostad
Stortingsarkivet.

Finnmarksposten ble stiftet av en gruppe forretningsmenn i Hammerfest etter initiativ av tidligere stortingsmann Iver Christian Rostad. Selv om kalenderen viste 1. juli, refererte første nummer fra 17. mai-feiringen. Formatet var 37 x 27 cm, og avisen kom én gang i uken, men hvilken dag var avhengig av dampskipenes ruter, slik at avisen kunne levere ferske nyheter om fiskerier, skipsfart og handel. Finmarksposten kunne også love leserne «Lady Andleys Hemmelighed» og andre underholdende føljetonger.

Avisen var konservativ og ble seinest rundt 1918 hovedorgan for Høyre i Vestfinnmark. Støtten fra Høyre sentralt har vært viktig for avisens økonomi, både da Hammerfest Høyre sto som eier på 1930-tallet, og i etterkrigstiden fram til 1988 da den ble et partiuavhengig organ. I noen år var også redaktørstillingen kombinert med stillingen som fylkessekretær i Høyre. Etter et mellomspill i Oslo 1945–1948 som «Organ for evakuerte finnmarkinger», kunne avisen starte opp på nytt i Hammerfest i 1949. Men økonomien var dårlig på grunn av store kostnader, mangel på teknisk personale og konkurranse fra Vestfinmark Arbeiderblad. Den ble derfor slått sammen med den økonomisk sterkere «partikollegaen» i Honningsvåg, Vestfinmarken. I 1958 ble hovedredaksjonen flyttet til Honningsvåg, og nytt trykkeri ble etablert.

Som et plaster på såret for Hammerfest ble navnet Finmarksposten beholdt. Finmarksposten skulle også være en lokalavis for Hammerfest med avdelingskontor der. Men den gamle rivaliseringen mellom Hammerfest og Honningsvåg var for sterk til at avisen kunne være et lokalorgan for begge.

Aksjekapitalen gikk over på Honningsvåg-hender. Leserne i Hammerfest sviktet, og etter 1970 fungerte ikke kontoret der lenger. Selv om den ble kjøpt opp av Hammerfestavisen Finnmark Dagblad i 1992, er det derfor riktig å si at den etter 1958 mer var en fortsettelse av Vestfinmarken enn av den gamle Finmarksposten.

Den nye flattrykkspressen gjorde avisformatet avlangt og vanskelig å lese. Det måtte legges ekstra arbeid i ombrekkingen, og avisens oppfinnsomhet ga den førstepremie i en ombrekkingskonkurranse som Norsk Høyrepresse arrangerte. Men ingen var fornøyd, og så tidlig som i 1959 gikk avisen over til tabloidformat.

Opplag

År Opplag
1920 1550
1950 3500
1959 4318
1973 2207
1987 2397
2008 1176
2015 1130
2020 1589

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

  • Finmarksposten: første nr. 1.7.1866.
  • Foreløpig siste nr. 1.7.1941.
  • Første nr. etter krigen 20.6.1945 (undertittel «Organ for evakuerte finnmarkinger», trykt i Oslo), fra 24.6.1949 trykt i Hammerfest.
  • Vestfinmarken ga ut sitt siste nr. 2.10.1958 før avisen ble slått sammen med Finmarksposten.
  • Finmarksposten ble solgt til Finnmark Dagblad i 1992.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg