Askøyværingen

Jostein Ravnøy var bare 26 år gammel da han i 1978 var med på å starte lokalavisen «Askøyværingen». Etter framhaldsskolen begynte han som journalistlærling, gikk på Ringsaker folkehøyskole og ble sportsjournalist i Arbeiderbladet i 1972. Senere ble han journalist i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad på Lillestrøm og var der helt til han dro tilbake til hjembygda Askøy for å sette i gang den nye lokalavisen. Sin politiske bakgrunn hadde han i AUF.
Jostein Ravnøy
Askøyværingen.

Askøyværingen, dagsavis i Kleppestø, grunnlagt 1978, utkommer to ganger ukentlig. Lokalavis for Askøy kommune, eid av Bergens Tidende. Redaktør: Marit Kalgraf.

Askøyværingens opplagstall i 2015 var 3638 for papiravisen og 3337 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 13 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Historie

I likhet med de andre nærkommunene rundt Bergen var Askøy seint ute med å få egen lokalavis. Men i 1946 tok Askøy Handverkarlag tanken om avis opp, og fikk etter hvert støtte både fra kjøpmenn og lærere, og i desember 1950 kom det første nummeret av Askøy Tidend ut da var det allerede tegnet 2000 abonnenter.

Askøy Tidend var preget av en stor personlighet: vestmannen, målmannen og fredsvennen Conrad Clausen. Avisen kom sjelden (annenhver uke) og var nok mer et kulturorgan enn en lokalavis. Clausen ga seg etter 28 år som redaktør i 1978, da var han 76 år gammel.

Askøy befant seg da i et tidsskifte. Den gamle og typiske «striletradisjonen» ble utfordret av unge mennesker som hadde mer av byen enn av landsbygda i seg. Høsten 1978 kom nyskapningen, Askøyværingen. Mannen i redaktørstolen var Jostein Ravnøy, som vendte hjem til Askøy etter en tid Arbeiderbladet og Akershus Arbeiderblad. Ravnøy og hans avis fanget opp det «nye» Askøy, særlig byinnflytterne. Avisen hadde et mer liberalt og fritt syn på avholdssak, målsak og kristendom, den hadde til og med bokmål som hovedspråk. Dessuten hadde den en avisform som var moderne i alt fra journalistikk, billedbruk, valg av stoff til avisteknikk og layout.

Det viste seg å være nøkkelen. Askøy hadde ikke plass til to aviser, og etter noen få år var kampen avgjort. I 1984 var det klart at de to avisene måtte slås sammen, men Askøy Tidend gikk konkurs før sammenslutningen ble gjennomført.

Avishuset Bergens Tidende overtok som hovedeier av Askøyværingen, men solgte seg ut igjen etter få år. I 2004 kom Bergens Tidende på banen igjen, og denne gang som eneeier av avisen.

Med åpningen av Askøybrua i 1992 kom kommunen inn i en ny og sterk vekstperiode. Askøyværingen nådde i 2006 et opplag på 5483, en husstands- dekning på ca. 60 prosent, og med potensial for ytterligere vekst etter hvert som innflytterne kjente seg som askøyværinger.

Avisen har i dag konkurranse av Askøymagasinet en gang i måneden. Men Askøyværingens posisjon som lokalavis har ikke vært utfordret siden høsten 1986, da misnøye med Askøyværingens moderne og liberale profil førte til at avisen «Lokalen» kom til. Den varte i to prøvenumre!

Opplag

År Opplag
1987 4239
1993 4424
1998 4779
2008 5311
2015 3638

Fakta

  • Fyrste nr. 3.10.1978.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg