Raumnes

Raumnes, dagsavis på Årnes, grunnlagt 1947, utkommer tre ganger i uken. Lokalavis for Nes kommune på Romerike. Utgis av Raumnes AS. Redaktør: Fred C. Gjestad.

Historie

Sommeren 1946 satte en liten vennekrets rundt østfoldingene Arve Lillevold og Håkon Hvidsten i gang forberedelse av ny avis for NesRomerike. Året etter var lokalavisen Raumnes et faktum, «partipolitisk uavhengig lokalblad til vern om bygdenes interesser», som formålsparagrafen kom til å lyde fra 1955, etter en avgjørende strid om avisen skulle være en borgerlig motvekt til det helt dominerende Arbeiderpartiet, eller et mest mulig samlende organ for nesbuer, uansett stemmegivning.

I 1946 var Nes i ett og alt en landbruksbygd. 120 000 dekar jord var oppdyrket på de bølgende Romeriksslettene i møtet mellom Vorma og Glomma og skoger som dekket hele den østlige delen av bygda. Politisk var Nes blitt knallrød, 20 Arbeiderparti-folk og 6 kommunister i et kommunestyre med 40 medlemmer, sørget for det.

Tidligere forsøk med lokalavis hadde vært mislykket. Stort sett var det Eidsvolds Blad som hadde en viss utbredelse i Nes. Fra 1930-tallet hadde bygda egen avis, Øvre Romerike. I krigsårene hadde den vært fullstendig dominert av stoff fra Nasjonal Samling. Redaktøren ble arrestert i mai dagene 1945. Erstatningdirektoratet lot en lokal advokat styre driften inntil Øvre Romerike gikk inn i desember 1947.

Arbeiderpartiet ville ha sitt eget lokale organ, og startet avisen Nesbuen i 1947, men mislyktes. Den store Arbeiderparti-majoriteten støttet utenbygds konkurrenter, Glåmdalen på Kongsvinger og Romerikes Blad på Jessheim, og utenfor bygda sørget Eidsvolds Blad og Indre Akershus Blad for at konkurransen ble enda skarpere.

Det var ingen selvfølge at innbyggerne i Nes følte seg som «nesbuer». De store elvene skilte mer enn de bandt sammen, bygda var delt i tre kirkesogn, Fenstad, Nes og Udnes, og mange følte seg like knyttet til Odalen og Sørum som til hjemkommunen.

Nes hadde den eneste sjansen til å få seg lokalavis i 1946–47. Jordbrukets og næringslivets organisasjoner hadde ingen tro på forsøket, likevel greide en liten vennekrets – mange av dem veteraner fra motstandsbevegelsen å skrape sammen en aksjekapital på 40 000 kroner. Mesteparten gikk med til å kjøpe nedslitt trykkeriutstyr, så avisen måtte tjene penger fra første dag. Det lyktes. Avisen nådde raskt et opplag på rundt 3000, nesten full dekning i en kommune med 12 000 innbyggere. Da ny vekst satte inn på 1980-tallet med massiv Oslo-innvandring, fulgte avisopplaget med: Folketallet opp til 18 000, avisopplaget opp til over 5000. Det avgjørende var en person: Redaktør og disponent Trygve Brynildsen slo fast at han aldri kunne lede en partipolitisk avis.

Opplag

År Opplag
1950 2523
1986 3343
2008 5493
2015 5200

Fakta

  • Første nr. 18.7.1947.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg