Fremover

Avishode til Fremover
Fremover.
Under dramatiske år først på 1920-tallet ble Fremover redigert av Aksel Olsen, mens Jeanette Olsen, hans kone, var regnskapsfører. I deres epoke var det verdensrevolusjonen, Sovjetunionen og den kommunistiske internasjonale som preget spaltene. Jeanette Olsen ble tema under «splittelseslandsmøtet» i Arbeiderpartiet i 1923. Hun var blitt suspendert etter harde angrep på Martin Tranmæl. Landsmøtet tok ikke notis av Kominterns oppfordring om å oppheve suspensjonen – et klart signal om hvor vinden blåste. Her ser vi Jeanette Olsen fotografert i Kreml.
Jeanette Olsen
Av /Arbark.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Fremover er en dagsavis i Narvik, grunnlagt 1903, utkommer mandag–lørdag. Lokalavis for Narvik og områdene rundt, eid av Amedia. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Christian Senning Andersen.

Historie

Avisen Fremover i Narvik har sin opprinnelse knyttet til arbeiderbevegelsens gjennombrudd som politisk maktfaktor på nasjonalt plan. Ved stortingsvalget i 1903 ble avisens redaktør Jørg Berge valgt fra bykretsen Bodø-Narvik-Tromsø som den aller første sosialist på tinget, etterfulgt av tre fiskerbondesosialister fra Troms. Det var som organ for Narvik Arbeiderparti avisen skulle framstå. Etter valgseieren slo redaksjonen fast at det var avisens oppgave å «kjæmpe for sandhed og ræt», og at den ikke ville «slaa av en tøddel paa vort partis program».

Under de ideologiske stridsårene rundt 1920 plasserte Fremover seg igjen i sentrum av begivenhetene. Aksel Olsen tok over som redaktør i 1919, med sin kone Jeanette Olsen som forretningsfører. Avisen inneholdt «bare politikk og polemikk», heter det i en avishistorikk – «det eneste lokalstoffet i avisen var faktisk annonsene». De Moskva-tro var i mindretall også i Narvik, og enden på partistriden på lokalplanet var at Aksel og Jeanette Olsen ble kastet ut av redaksjonslokalene.

Under sin nye redaktør fra 1924 startet Fremover en prosess mot å bli en egentlig lokal nyhetsavis. Men fortsatt var det som Arbeiderpartiets og arbeiderbevegelsens avis. Fremovers rolle som samfunnsbygger var også tydelig da hele førstesiden en dag i desember 1945 ble viet til valgprogram- met for Narvik Arbeiderparti: «Bygg Narvik på ny – en bedre og vakrere by.»

Fremover gikk etter annen verdenskrig veien fra å være direkte eid av Narvik Arbeiderparti til å bli et andelslag og seinere aksjeselskap med den lokale arbeiderbevegelsen som majoritetseiere. I 1989 ble avisen datterbedrift i Norsk Arbeiderpresse, som den første i Nord-Norge, og den fulgte i løpet av 1990-årene A-pressens vei bort fra partitilknytningen til Arbeiderpartiet. Men under Roger Bergersens ledelse – redaktør fra 1986 til i dag – har avisen blitt enda tydeligere som agent i den lokale samfunnsutviklingen. Sammen med andre lokale aktører har avisen hatt stor betydning for byens omstilling fra malmby til et mer mangefasettert og kunnskapsbasert næringsliv. Denne utviklingen har vært så påtakelig at avisen Nordlys på lederplass i januar 2008 bemerket at Narvik i det stille var i ferd med å utvikle seg til å bli en modellby i nordområdene.

Opplag

År Opplag
1932 2500
1950 4462
1960 8237
1966 10022
1983 11533
1998 10153
2008 8835
2015 5689

Fakta

  • Første nr. 27.5.1903, Foreløpig siste nr. 12.2.1941.
  • Første nr. etter krigen 14.5.1945.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Sletbakk, Knut: Fremover i 100 år : Fremover 1903–2003, 2003, isbn 82-996470-1-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg