Agder (Flekkefjords Tidende)

Avishode til Agder
Agder.
Ingvald Selands (1876–1954) krig med ånd og ord mot okkupasjonsmakten i 1940 vakte oppsikt. Agder var antakelig den første avisen som tok konsekvensen av sensurkravet. Hans berømte avskjedsord til Hitler ble gjengitt i mange aviser landet over sommeren 1940: «Når ein mann lyg, og veit at han lyg, og veit at dei som han lyg for, veit at han lyg, og han endå held fram med lygnene, – då hev mannen visseleg djevelen til far og vil helst gjera det han hugast: for han var ein manndrapar frå fyrste tid, og det fi nns ikkje sanning i han.» Det ble krise for familien Seland og blant de ansatte da avisen stanset i juni 1940. Men i Agders uveisomme, men store distrikt ble det satt i gang pengeinnsamling til den modige redaktøren. Han fikk 5000 kroner, nok til å holde Agder i gang som trykkeri til krigen var over.
Julegave til Ingvald Seland
Agder.

Artikkelstart

Agder, lokalavis i Flekkefjord, grunnlagt 1877, utkommer 3 ganger ukentlig. Dekker kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal. Redaktør: Kristen Munksgaard. Eies av Avisen Agder A/S.

Historie

Boktrykker Lerche fra Larvik startet en avis i Flekkefjord under tittelen Ag- der i 1865. Omkring 1866 solgte han den videre til P. C. Andresen som i 1874 flyttet til Levanger etter at han hadde solgt avisen til J. G. Schjødt. Agder ble en stund trykt i Egersund før den gikk inn i 1877.

1 april 1877 ble det startet en ny avis i Flekkefjord som også het Agder. To idealister lånte alle pengene de trengte for å gi ut avis. Kirkesanger Ole Fuglestvedt og lærer Nicolai Just ville lære folk å lese, gi råd om renslighet og jordbruk og kunnskap om den store verden.

Avisen har hatt to dominerende skikkelser i sin lange historie. Den ene av dem var læreren Bernhard Hanssen som i løpet av 1890-årene gjorde Agder til en lønnsom bedrift, og brukte sin posisjon til å bli stortingsmann og skipsreder før han forlot avisen. Inn kom den 23 år gamle typografen Ingvald Seland, Per Sivle-venn fra sine år i Haugesund og radikal etter den tids normer. Seland skrev ungdomsdikt ut fra sin overbevisning om det norske folks nasjonale reisning: «Vi heiser det blodrøde, flammende flagg som Ny-Norges seirende merke.» Førti år seinere trykte han Sivles dikt i avisen og understreket sin nasjonale holdning med ordene: «dø om så det gjelder.» Allerede i 1920- og 30-årene var han blant de førende redaktører på Sørlandet med sine artikler mot den gryende nazismen og Sovjets aggressive kommunisme. Men i april dagene 1940 gjorde Seland avisen til et kamporgan. Han talte Quisling og de nazistiske overfallsmenn midt imot før Agder ble stengt.

Selands idealisme kom sterkt til uttrykk i spaltene når det gjaldt religiøs overbevisning, kampen mot alkohol og det han mente var synd. Det kom ikke kinoannonser på trykk i Agder. Han ville heller drive avisen på liten fot enn å gå på akkord med sine idealer. Seland holdt avisen knyttet til Venstre, som var Agders ståsted så å si hele tiden fra 1877.

Seland døde i 1954. Avisen hanglet og gikk til 1971 da Fædrelandsvennens eiere overtok med den populære journalisten Joseph Kvavik som redaktør. I løpet av noen måneder var avisen på fote økonomisk og er i dag eneste avis i Flekkefjord, i et distrikt med fem kommuner. De magre år er blitt til feite tider med millioner i overskudd og firedoblet opplag. I 1973 fjernet Agder den lokale konkurransen ved å innlemme Flekkefjordsposten.

Opplag

År Opplag
1920 2550
1932 2500
1950 2957
1960 3286
1971 2815
1980 8280
1990 9166
1998 8588
2008 8365
2015 7347

Fakta

  • Første nr. 25.4.1877.
  • Stanset 28.6.1940.
  • Første nr. etter krigen 16.5.1945.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Jensen, Egil Remi: En by i verden – en avis i byen : 120 år med lokalavisen Agder, 1997, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg