Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Offset, trykkmetode, videreutvikling av litografiet; baserer seg på motsetningsforholdet mellom fett og vann. Trykkplaten har en lysømfintlig hinne, og når denne belyses gjennom en film og viderebehandles, blir de ikke-trykkende partiene vannmottagelige og fettavstøtende mens de trykkende partiene blir vannavstøtende og fettmottagelige. Platen påføres vann og deretter en fettholdig farge, fargen fester seg til de trykkende partiene som igjen avgir farge til en glatt gummiduk fastspent rundt en mottrykkssylinder. Denne duken avgir i siste omgang trykket til papiret, og offset kalles derfor en indirekte trykkmetode.

Offset er utviklet til en effektiv metode; styrken ligger dels i at maskinens løp kun består av roterende bevegelser i samme retning og dels i at både reproprosessen og selve plantrykkprinsippet (de trykkende partiene befinner seg i samme plan som de ikke-trykkende) er skånsom mot detaljene i originalen. Offset er i dag den vanligste trykkmetoden og brukes i trykking av de fleste trykksaker, samt trykking på metall og plast. Moderne offsetmaskiner har datastyring, og pasning og vann- og fargeføring overvåkes og justeres gjennom prosesskontroll.

Tørroffset, offsettrykking uten bruk av vann, begynner også å bli utbredt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.