offset

Offset. Prinsippskisse.

Av /Store norske leksikon ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Offset er i dag den vanligste trykkmetoden for store opplag av trykksaker, som bøker, tidsskrifter, aviser og kommersielt materiell. Metoden brukes også for trykking på metall og plast. Offset gir jevn trykkvalitet og kan oppnå høy trykkhastighet.

Faktaboks

Uttale
ˈoffset
Etymologi

Metode og bakgrunn

Metoden er en videreutvikling av litografiet og baserer seg på motsetningsforholdet mellom fett og vann. Trykkplaten har en lysømfintlig hinne, og når denne belyses gjennom en film og viderebehandles, blir de ikke-trykkende partiene vannmottagelige og fettavstøtende mens de trykkende partiene blir vannavstøtende og fettmottagelige. Platen påføres vann og deretter en fettholdig farge, fargen fester seg til de trykkende partiene som igjen avgir farge til en glatt gummiduk fastspent rundt en mottrykkssylinder. Denne duken avgir i siste omgang trykket til papiret, og offset kalles derfor en indirekte trykkmetode.

Den første litografiske trykkpressen ble oppfunnet rundt 1875. Men offset for kommersiell produksjon ble for alvor tatt i bruk som metode på 1950-1960-tallet. Og metoden har utviklet seg til å bli stadig mer effektiv. Styrken ligger dels i at maskinens løp kun består av roterende bevegelser i samme retning og dels i at både reproprosessen og selve plantrykkprinsippet (de trykkende partiene befinner seg i samme plan som de ikke-trykkende) er skånsom mot detaljene i originalen.

Moderne offsetmaskiner har datastyring, og pasning og vann- og fargeføring overvåkes og justeres gjennom prosesskontroll.

Tørroffset, offsettrykking uten bruk av vann, begynner også å bli utbredt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg