Oppland Arbeiderblad

Da Opland Arbeiderblad kom med sitt første nummer i 1924, utkom ikke mindre enn fire aviser fra før i Gjøvik. At det trengtes enda en skyldtes arbeiderbevegelsens splittelse. Da kommunistene hadde sikret seg herredømmet over partiavisen Ny Dag etter Arbeiderpartiets splittelseslandsmøte i 1923 (da NKP ble dannet), trengte også «Martin Tranmæls menn» i Vest-Oppland sin egen avis.

Johannes Stubberud ble første redaktør. Han ble etter kort tid erstattet av Gjøviks legendariske rekordordfører, Niels Ødegaard, som satt i ordførerstolen i samfulle 44 år. Fra slutten av 1926 til 1940 ledet han både avisen og byen, fra 1934 ved siden av vervet som stortingsrepresentant.

Gjennom 1930-årene befestet avisen seg som «den lille manns» forsvarer, en rolle avisen blant annet påtok seg under den store Randsfjord-konflikten (1930–1936) da avisen organiserte innsamlingsaksjoner, og selv delte ut femkroninger til familier i distriktet som var sultedøden nær. Motstand mot nazifiseringen av landet bidro også til at det var en populær avis som igjen kunne møte sine lesere sommeren 1945, etter å ha vært stanset siden februar 1941.

Oppland Arbeiderblad, som siden starten var blitt trykt hos M.O. Mariendals trykkeri i Gjøvik, flyttet i 1953 inn i egne lokaler i Øvre Torvgate 24. Dette ga støtet til en opptur av de sjeldne. Fra 1957 opplevde avisen en sammenhengende opplagsvekst helt fram til 2001.

I 1959 ble det innledet trykkerisamarbeid med Dagningen på Lillehammer, et samarbeid som styrket begge avisene, og som bidro til at Oppland Arbeiderblad og Dagningen i 1965 ble en av de første aviser i Norge trykt i offset. Avisen kom nå i tabloidformat. Omleggingen ble en formidabel suksess. Trykkerioppdragene ble mange, og i 1976 flyttet avisen inn i nye, moderne lokaler på Rambekk, utenfor bykjernen.

Forholdet til eieren ble vanskelig på 1990-tallet i forbindelse med konserndannelsen av A-pressen. Det toppet seg i 1997 da eieren ønsket å «tvangsflytte» Oppland Arbeiderblad inn i et regionalt konsern, Mjøs Media. Avisens ansatte og styre protesterte, i frykt for fjernstyring og svekkelse av bedriften. Kampen førte til at styret ble skiftet ut. Mjøs Media ble aldri noen realitet. Oppland Arbeiderblad ble i stedet regionalisert i Media Øst, med sete på Lillestrøm. I 2003 dannet avisen det flermediale Mediehuset Innlandet.

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Opland Arbeiderblad: første nr. 30.1.1924. Foreløpig siste nr. 22.2.1941.
• Første nr. etter krigen 20.6.1945.
• Endret navn til Oppland Arbeiderblad fra nr. 175, 1953.
• Nettavis fra 1998

• Norsk presses historie
• avis

• Oppland Arbeiderblads nettavis

• Paulsberg, Terje: Ingens herre ingens trell : Oppland arbeiderblad : 75 år i distriktets tjeneste, 1998-1999, 2 b., isbn 82-994928-0-7