Oppland Arbeiderblad

Da Opland Arbeiderblad kom med sitt første nummer i 1924, utkom ikke mindre enn fire aviser fra før i Gjøvik. At det trengtes enda en skyldtes arbeiderbevegelsens splittelse. Da kommunistene hadde sikret seg herredømmet over partiavisen Ny Dag etter splittelseslandsmøtet i 1923, trengte også «Martin Tranmæls menn» i Vest-Oppland sin egen avis.

Johannes Stubberud ble første redaktør. Han ble etter kort tid erstattet av Gjøviks legendariske rekordordfører, Niels Ødegaard, som satt i ordførerstolen i samfulle 44 år. Fra slutten av 1926 til 1940 ledet han både avisen og byen, fra 1934 ved siden av vervet som stortingsrepresentant.

Gjennom 1930-årene befestet avisen seg som «den lille manns» forsvarer, en rolle avisen blant annet påtok seg under den store Randsfjord-konflikten (1930–1936) da avisen organiserte innsamlingsaksjoner, og selv delte ut femkroninger til familier i distriktet som var sultedøden nær. Motstand mot nazifiseringen av landet bidro også til at det var en populær avis som igjen kunne møte sine lesere sommeren 1945, etter å ha vært stanset siden februar 1941.

Oppland Arbeiderblad, som siden starten var blitt trykt hos M.O. Mariendals trykkeri i Gjøvik, flyttet i 1953 inn i egne lokaler i Øvre Torvgate 24. Dette ga støtet til en opptur av de sjeldne. Fra 1957 opplevde avisen en sammenhengende opplagsvekst helt fram til 2001.

I 1959 ble det innledet trykkerisamarbeid med Dagningen på Lillehammer, et samarbeid som styrket begge avisene, og som bidro til at Oppland Arbeiderblad og Dagningen i 1965 ble en av de første aviser i Norge trykt i og offset. Avisen kom nå i tabloidformat. Omleggingen ble en formidabel suksess. Trykkerioppdragene ble mange, og i 1976 flyttet avisen inn i nye, moderne lokaler på Rambekk, utenfor bykjernen.

Forholdet til eieren ble vanskelig på 1990-tallet i forbindelse med konserndannelsen av A-pressen. Det toppet seg i 1997 da eieren ønsket å «tvangsflytte» Oppland Arbeiderblad inn i et regionalt konsern, Mjøs Media. Avisens ansatte og styre protesterte, i frykt for fjernstyring og svekkelse av bedriften. Kampen førte til at styret ble skiftet ut. Mjøs Media ble aldri noen realitet. Oppland Arbeiderblad ble i stedet regionalisert i Media Øst, med sete på Lillestrøm. I 2003 dannet avisen det flermediale Mediehuset Innlandet.

• Opland Arbeiderblad: første nr. 30.1.1924. Foreløpig siste nr. 22.2.1941.
• Første nr. etter krigen 20.6.1945.
• Endret navn til Oppland Arbeiderblad fra nr. 175, 1953.
• Nettavis fra 1998

• Oppland Arbeiderblads nettavis

• Paulsberg, Terje: Ingens herre ingens trell : Oppland arbeiderblad : 75 år i distriktets tjeneste, 1998-1999, 2 b., isbn 82-994928-0-7, Finn boken
• Norsk presses historie