Fjell-Ljom

Avishode til Fjell-Ljom
Fjell-Ljom.
Fra 1891 til 1974 ble Fjell-Ljom til i dette særpregede huset ved Hitterelva på Røros. Det var her den 15-årige Johan Falkberget en maidag i 1896 for første gang opplevde et trykkeri: «Et av verdens syv underverker! Og settekassene. Det grå bly som ble til ord; for en musikk! […] Og uten å vite hva jeg gjorde satte jeg meg på redaksjonskrakken – la hodet i hendene og lovet meg selv at livet ikke skulle være slutt før jeg en gang satt her som redaktør.» I 1945 ble Falkberget «sideordnet redaktør» i den gamle Venstreavisen, en tittel som, etter press fra hans eget parti, Arbeiderpartiet, ble endret til «redaktør for folkeopplysning». I dag er huset ved elven pressemuseum (tegning: Olav Dille).
Hus ved Hitterelva på Røros
Av .

Artikkelstart

Fjell-Ljom er en lokalavis som utkommer på Røros. Avisen ble grunnlagt i 1886 og eies av flere aksjonærer, blant annet Arbeidets Rett som har den største aksjeposten med 42 prosent.

Fjell-Ljom dekker kommunene Røros og Holtålen.

Historie

Den konservative Fjeldposten var Røros’ første avis, dannet i 1868, og skal på det meste ha hatt 150 i opplag før den måtte gi seg i desember 1887. Siden 1883 hadde Olaf Olsen Berg vært både utgiver og trykker, men i 1886 var han gått lei av å krangle med samfunnsstøtter og «kristendomsbekymrede vetomenn». Han bestemte seg for å starte sin egen radikale avis, Fjell-Ljom, som har poesi i navnet, og navnet stammer faktisk fra en diktsamling av Anders Reitan (1866). Fra første nummer var Fjell-Ljom erklært Venstre-avis, men sto langt til venstre for Venstre, og milelangt til venstre for abonnentene.

Det ble ikke bedre da en kommunistisk anarkist, Rasmus Steinsvik, overtok redaktørkrakken. Han hadde allerede drevet et par aviser i døden med sin radikalisme, men lovet nå at han ikke skulle gjøre Fjell-Ljom til et agitasjonsblad, men fra sitt «ophøiede sæte» i Norges høyeste by iaktta politikkens gang. Men Steinsvik glemte sitt løfte og tok raskt til orde for væpnet revolusjon. I april 1892 kom en melding i Fjell-Ljom om at Steinsvik, etter et kvartal i redaktørstolen, var avsatt. Som det sto: «Her nærmere at begrunde hvorfor kan ikke være nødvendig.»

Fjell-Ljom skjønte etter hvert at en avis, i hvert fall til en viss grad, må innrette seg etter sine lesere. Avisen la om sin redaksjonelle linje, og ble «et gjenlydende Organ for alt det store og vakre som maatte ske i vort Fædreland, paa Statens, Kirkens, Skolens og Hjemmets omraader», den ledende avisen i Røros, en posisjon den hadde helt til 1943 da man ikke lenger ønsket å lage avis «på inntrengernes premisser». (Konkurrenten, Arbeidets Rett, fortsatte å komme ut, under helt spesielle omstendigheter. Se artikkelen om denne).

Etter andre verdenskrig var det tekniske utstyret avleggs og lokalene ubrukelige. Det ble klaget over at bladstyret tenkte mer på avisen som tradisjonsbærer enn på økonomi og framtid. Fjell-Ljom økte utgivelsen fra tre til fire dager i uken da konkurrenten i 1970 gikk over til offset, sa nei til EF i 1972 og frigjorde seg fra Venstre. Men det hjalp ikke. Fjell-Ljom gikk inn i januar 1976, gjenoppsto samme høst, men måtte gi opp i 1979.

Den dukket opp igjen i 1987, som «ukeavis», men det gikk lenger mellom ukene den kom ut. Høsten 1992 kom Fjell-Ljom ut på ny, nå hver uke og i tabloidformat, med Arbeidets Retts presse og kapital i ryggen, og med den virkelige lokalavisens alle fortrinn: for rørosinger en nær venn, og for de mange utflyttere en kjær hilsen hjemmefra.

Nils Kåre Nesvold er en redaktør som er verdt å nevne. Han tiltrådte stillingen 1. januar 2019. Nesvold kom til Fjell-Ljom med bred erfaring både fra NRK og flere distriktsaviser, han har jobbet med filmproduksjon, har vært digitalredaktør i Nea Radio og ansvarlig redaktør i Arbeidets Rett.

Fra september 2019 har avisen satset for fullt også på nett, og tilbyr nå sine abonnenter e-avis, bildeserier og videoer på nett. Samtidig utvidet avisen sitt dekningsområde til også å gjelde Holtålen, i tillegg til Røros. Fjell-Ljom er i dag en avis som gjennom god og relevant konsekvensjournalistikk ønsker å bety noe for lokalsamfunnet, synliggjøre folk flest, møte de som berøres direkte av myndighetenes avgjørelser, og bidra til å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å leve. Næraviser som Fjell-Ljom er slik sett fellesarenaer på en måte som riksaviser aldri kan bli.

Opplag

År Opplag
2020 2487

Tallene som brukes er netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

Opplaget til papirutgaven

1920 2600
1932 2417
1970 2200
1994 2033
2008 2272
2015 2450
Kilde: Norsk presses histore og Mediebedriftenes landsforening
  • Fjeld-Ljom (Fjell-Ljom siden 1929): første nr. 8.1.1886, første red. Olaf Olsen Berg. Stanset 30.6.1943.
  • Første nr. etter krigen 18.5.1945, siste nr. 2.8.1979
  • Det har siden utkommet avis under tittelen Fjell-Ljom fra 5.9. 1987–13.2. 1992, og fra 2.9. 1993.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg