Gratisavis, avis der alle kostnadene blir betalt av annonsører, slik at den kan distribueres gratis til  leserne. Gratisaviser er et gammelt fenomen, f.eks. startet Morgenposten, som i en periode var Norges største avis, som gratisavisen Christiania Avertissementsblad, i 1861.

Gratisaviser er avhengige av å bli spredt i store opplag. De distribueres på ulike måter, et hovedskille går ved gatedistribusjon (f.eks. ved kollektivterminaler) og husstandsdistribusjon.

Fenomenet fikk i løpet av 1990-årene ny aktualitet. Modern Times Group lanserte gratisavisen Metro i Stockholm 1995. Avisen ble distribuert på gaten, gjerne ved T-banestasjoner, og ble en stor suksess. Få år etter kom det Metro-utgaver i Göteborg og Malmö, deretter vokste avisen internasjonalt gjennom 2000-tallet og finnes nå i over 20 land. Schibsted-konsernet startet 1999 gratisavisen 20 Minuten i Sveits, senere har avisen fått avleggere i Spania (20 Minutos) og Frankrike (20 Minutes).

Sviktende avisøkonomi i begynnelsen av 2000-tallet har ført til at gratisdistribusjon fremstår som et alternativ for tradisjonelle aviser. I 2009 gikk London-avisen Evening Standard over til å bli gratisavis.

Mens gratisaviser har fått et stort omfang – og blitt store konkurrenter til de tradisjonelle avisene – i Sverige og Danmark, har de i Norge hittil spilt en mindre rolle. Osloposten (grunnlagt 1997) ble møtt med konkurrenten Avis 1 (1999), men begge aviser gikk inn på 2000-tallet.

En rekke byer har på 2000-tallet fått husstandsdistribuerte gratisaviser, typisk med én ukentlig utgave. Ofte står etablerte aviseiere bak, f.eks. har Edda Media en kjede av bydelsaviser i Oslo (Lokalavisene Oslo).

Mer featurepregede gratismagasiner blir ofte distribuert via butikker og utesteder. Mest kjent i Norge er Natt & Dag (grunnlagt 1988).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.