Gratisavis, avis der alle kostnadene blir betalt av annonsører, slik at den kan distribueres gratis til leserne. Gratisaviser er et gammelt fenomen, f.eks. startet Morgenposten, som i en periode var Norges største avis, som gratisavisen Christiania Avertissementsblad, i 1861.
Gratisaviser er avhengige av å bli spredt i store opplag. De distribueres på ulike måter, et hovedskille går ved gatedistribusjon (f.eks. ved kollektivterminaler) og husstandsdistribusjon.
Fenomenet fikk i løpet av 1990-årene ny aktualitet. Modern Times Group lanserte gratisavisen Metro i Stockholm 1995. Avisen ble distribuert på gaten, gjerne ved T-banestasjoner, og ble en stor suksess. Få år etter kom det Metro-utgaver i Göteborg og Malmö, deretter vokste avisen internasjonalt gjennom 2000-tallet og finnes nå i over 20 land. Schibsted-konsernet startet 1999 gratisavisen 20 Minuten i Sveits, senere har avisen fått avleggere i Spania (20 Minutos) og Frankrike (20 Minutes).
Sviktende avisøkonomi i begynnelsen av 2000-tallet har ført til at gratisdistribusjon fremstår som et alternativ for tradisjonelle aviser. I 2009 gikk London-avisen Evening Standard over til å bli gratisavis.
Mens gratisaviser har fått et stort omfang – og blitt store konkurrenter til de tradisjonelle avisene – i Sverige og Danmark, har de i Norge hittil spilt en mindre rolle. Osloposten (grunnlagt 1997) ble møtt med konkurrenten Avis 1 (1999), men begge aviser gikk inn på 2000-tallet.
En rekke byer har på 2000-tallet fått husstandsdistribuerte gratisaviser, typisk med én ukentlig utgave. Ofte står etablerte aviseiere bak, f.eks. har Edda Media en kjede av bydelsaviser i Oslo (Lokalavisene Oslo).
Mer featurepregede gratismagasiner blir ofte distribuert via butikker og utesteder. Mest kjent i Norge er Natt & Dag (grunnlagt 1988).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.