Jærbladet

Lokalavis som utgis på Bryne, grunnlagt 1949, utkommer tre ganger ukentlig. Avisen dekker kommunene , Time og Klepp. Utgiver er Jærbladet AS som er en del av Nordsjø Media-konsernet. Fra starten av hadde avisen mye nynorsk, nå også en del bokmål. Tabloidformat fra 2004. Sjefredaktør fra 2017 er Kirsten Marie Myklebust.

Historie

Jærbladet ble skapt for et jordbruksdistrikt med innslag av landbruksbasert industrielt entreprenørskap som vokste til himmels med oljeøkonomien fra 1970-årene. Et stillestående samfunn fikk ny ham, og med det avisen. Ved årtusenskiftet kunne Jærbladet feire sitt 50-årsjubileum som et solid økonomisk foretak, og som landets største tredagers avis. Da var opplaget godt over 12 000.

I første utgave av Jærbladet er prøveeksemplaret datert 21. oktober 1949. Men fra 13. desember samme år har avisen kommet regelmessig, med to utgivelser pr. uke. Første utgave satte innholdsstandard: «Jærbuen og Jæren er tvinde saman som ingen annan landslut,» skrev redaktør og initiativtaker Jon Fatnes.

Avisen var partipolitisk uavhengig og sterkt preget av redaktøren, som også til å begynne med var eneste skrivende medarbeider. Det var et slit, og mer enn en gang var avisen på nippet til å gå inn. Fatnes skrev det meste av det redaksjonelle stoffet som ikke var innkjøpt fra utenforstående skribenter. Det gikk mye i historiske artikler. En typisk overskrift kunne være «Gravhaugene minner om hvor dype røtter jærbøndene har». Men her var også typiske nyhetsoverskrifter: «Jæren har over 50 pst. av hønsetalet i fylket».

Avisen dekket bygdene Hå, Time og Klepp, men strakk seg etter hvert også inn mot Sola og Sandnes.

Avisen ble trykt hos bokhandler Jonas Jørstad og hadde fire sider. Etter starten med om lag 1500 abonnenter steg opplaget framover mot 1970 til 4000. Da hadde ikke avisen endret seg mye. Men da Rogaland ble olje fylke nummer ett i landet, skjedde det ting med avisen også. I disse årene kom rikdommen til Jæren, hus spratt opp overalt, engelsk i mange varianter ble like vanlig som norsk. Men avisen holdt på nynorsk som dominerende målform. Samtidig ble også landbruket modernisert, og den tradisjonelle Jær-industrien blomstret. Alt dette krevde at avisen også endret seg. Sport og kultur fikk større plass, overskriftene ble større og mer artistiske. Bildebruk ble mer omfattende. Bladet fikk også egen avistegner.

Avisen fikk en økonomi som gjorde det mulig å modernisere driften. Jærbladet flyttet trykkingen til Dalane Tidendes trykkeri i Egersund. Fra 1. september 1986 kom avisen ut tre ganger i uken. I 2004 gikk den over til tabloidformat. Driftsselskapet engasjerte seg også i andre avisutgivelser i distriktet.

Opplag

År Opplag
1983 11616
2008 13264
2015 12839

Fakta

  • Jærbladet: prøvenr. 21.10.1949, ordinære nr. fra 3.12.1949.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg