Arbeidets Rett

Avishode til Arbeidets Rett
Arbeidets Rett.
Aksel Meland var redaktør i Arbeidets Rett i tjue år, fra 1951 og til han døde på post i 1971, to uker etter at en ny offsetpresse endelig var kommet på plass. Meland sloss hardt og lenge, og med suksess, for nye avislokaler og nytt og moderne teknisk, forretningsmessig og redaksjonelt utstyr. Den gamle fl attrykkpressen var bygd i Tyskland i 1922 og var en åpenbar museumsgjenstand. «Vi er alle klar over at en vending til det bedre må skje, og skje snart. Det må skapes en mer aktuell og moderne avis skal vi ha framtida for oss,» skrev Meland i en jubileumsleder i 1967. Arbeidets Rett fornyet seg i tide, men navnet har avisen beholdt – selv om det hender at svensker kommer innom fordi de tror det er arbeidsformidlingen.
Aksel Meland
Av /Aktuell/Scanpix.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Arbeidets Rett «Avisa for Fjellregionen» er en lokalavis som utkommer på Røros. Avisen ble grunnlagt i 1907 og eies av Amedia.

Arbeidets Rett dekker kommunene Røros og Holtålen i Trøndelag, samt Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen i Innlandet.

Historie

Røros, med sine lange og dype arbeidertradisjoner, fikk sin første arbeideravis, Mauren, så seint som i 1907. At den kom så sent, skyldtes ikke minst at Fjell-Ljom i streikene og stridene rundt århundreskiftet så klart tok arbeidsfolks parti.

Arbeiderklassens kamporgan

Mauren, «et arbeiderblad for Røros, Gauldalen og Østerdalen», skiftet i 1912 navn til Arbeidets Rett. Det var arbeiderklassens kamporgan som skulle fylle leserne med interesse og begeistring. Avisen utkom fra starten én gang i uken, fra 1910 to ganger, og fra 1913 tre ganger, med unntak av årene 1925–1936 da økonomien tvang avisen til skalere ned.

I den første tiden var Johannes Iversen Ødegaard både redaktør, faktor, setter, trykker og ekspeditør. «Blir det flere abonnenter nå, må jeg gi opp!» sa Ødegaard da opplaget nærmet seg 800. I 1913 kom en ny presse på plass. Arbeidets Rett har senere flere ganger vært inne på listen over de ti mest lønnsomme avisbedrifter i Norge.

Ved partisplittelsen i 1923 tok redaktør Jens Galaaen med seg Arbeidets Rett over til Kommunistpartiet. Bladstyret grep inn og avsatte Galaaen – med fire mot tre stemmer. Splittelsen skapte imidlertid kaotiske forhold, og Arbeidets Rett hadde i løpet av fjorten dager fem forskjellige redaktører. I en seinere beretning heter det at redaktør Galaaen misbrukte sin stilling og fylte avisen med «lange utredninger om Moskvatesene og annet storpolitisk stoff som hørte hjemme i dagspressen og ikke i en lokalavis».

Krigshstorien

Arbeidets Rett har en svært spesiell krigshistorie. Da den tyske okkupasjonsmakten i 1943 strammet grepet om avisene, og Fjell-Ljom valgte å legge ned, fortsatte Arbeidets Rett å komme ut, under tysk sensur og tyske direktiver, med Jon Kojen i redaktørstolen. Kojen hadde vært redaktør i avisen siden 1941, etter at den meget frittalende Reidar Aamo (seinere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) trakk seg før tyskerne rakk å avsette ham. Den nye redaktøren ble ingen populær mann blant patriotiske nordmenn.

Det få visste, var at Kojen hadde drevet illegalt arbeid siden 1941, og at han i virkeligheten ble plassert i redaktørstolen av den lokale hjemmefrontledelsen. Fra en nazifisert avis som kamuflasje drev Kojen agentvirksomhet for de allierte. I 1945 kom han hjem fra et kort opphold i Sverige, som leder av den lokale hjemmefronten. Etter krigen ble han frikjent av den såkalte æresretten, men det tok tid før mistroen til ham slapp taket.

Arbeiderpartiavis

I de første tiårene etter krigen var Arbeidets Rett redigert i overensstemmelse med Det norske Arbeiderpartis politikk og retningslinjer. Om Einar Gerhardsen sa at svart var hvitt, ble han på lederplass hyllet for sin briljanse. Og om Gerhardsen likevel kom til at svart var svart, ble han hyllet for sin realisme.

Fjellregionens avis

I dag er Arbeidets Rett en moderne nyhetsavis. Den er ikke lenger et talerør verken for Arbeiderpartiet eller for arbeiderbevegelsen, men for en region, for fjellregionen. Geografien har erstattet ideologien.

Frigjøringen fra partiet foregikk over tid. Den startet i begynnelsen av 70-årene og var sluttført i første halvdel av 80-årene. På lederplass er Arbeidets Rett – i likhet med praktisk talt alle norske lokal- og regionaviser – uten mening når det gjelder partipolitikk. Selv valgdagslederne handler om utidig personfokus og overbudspolitikk, krangel mellom partiene og ønske om godt valg! Sterke, kontroversielle meninger – på begge sider av den politiske midtlinjen – er forvist til debattsidene, som avisene nå løfter fram som en stadig viktigere del av samfunnsoppdraget.

Digitalt taktskifte

I november 2016 tiltrådte Guri Jortveit stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Arbeidets Rett, den første kvinnelige leder i avisens over hundreårige historie. Under hennes ledelse har avisen gjennomført et digitalt taktskifte og opplevd ny opplagsvekst. Direktesendinger fra sportsstevner, debattmøter og store arrangementer har trukket nye digitale brukere og yngre abonnenter til avisen.

Samtidig har det skjedd store organisasjonsmessige endringer: I 2012 kjøpte den daværende A-pressen aviskonsernet Edda Media (tidligere Orkla Media) og ble til Amedia. Arbeidets Rett innledet samarbeid med Østlendingen, sin gamle konkurrent i Nord-Østerdal. Det startet i det små, men i 2020 ble det gjort avtaler som sikrer en omfattende utveksling av redaksjonelt stoff mellom de to avisene. Avisene som tidligere var konkurrenter både i opplag og meninger er blitt nære samarbeidspartnere.

Opplag

År Opplag
2020 7628

Tallene som brukes er netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

Opplaget til papirutgaven

1920 2000
1932 1000
1950 3431
1970 4251
1983 6967
1993 7392
2008 8441
2015 6679
Kilde: Norsk presses histore og Mediebedriftenes landsforening
  • Mauren: første nr. 16.1.1907, siste nr. 13.12.1911.
  • Første red. Johannes Iversen Ødegaard (seinest fra nr. 46, 1909).
  • Skiftet navn til Arbeidets Rett 4.1.1912

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg