Altaposten

Avishode til Altaposten
Altaposten.
Da konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hardnet til i 1979, bisto redaktør Jan Smith-Novik demonstrantene ved Nullpunktet i Stilla blant annet ved å bruke pressekortet for å komme forbi politi sperringene med utstyr. Hjelpen ble godt mottatt av «elveredderne»: «Så lørdagskvelden: lys kastere over fjellet, de kom fra Detsika, kjøranes inn i leiren! Det er Ulrik Wisløff med han Helge Ingstad, og Odd Mathis Hætta var med, og han redaktør Novik, Altaposten! Så glad man ble […]!» Tidlig om morgenen 14. januar 1981 var Smith-Novik sammen med vel 800 demonstranter ved Nullpunktet. Han møtte opp i egenskap av redaktør, men deltok nå som demonstrant og var blant de arresterte da 600 politimenn gikk til aksjon. På bildet ser vi Jan Smith-Novik (t.h.) sammen med politisjef Einar Henriksen, som ledet politiaksjonen. I bakgrunnen skimtes den ferdige demningen.
Jan Smith-Novik og Einar Henriksen
Av /Altaposten.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Altaposten er en dagsavis på Elvebakken, grunnlagt 1969, utkommer mandag–lørdag. Lokalavis for Alta. Eies av Mediehuset Altaposten som i tillegg driver Radio Alta og TV Nord. Redaktør: Rolf Edmund Lund.

Historie

Alta fikk sin første varige avis i 1969 ved etableringen av Altaposten. Avis- prosjektene på 1950-tallet hadde vært kortvarige, med Altafjord (1953–1955) og Alta Blad (prøvenummer i 1959). Etableringen av Altaposten som «politisk uavhengig organ for Nord-Troms og Finnmark» var delvis et utslag av den kultur-, lokal- og distriktsglød som fantes i Finnmark og Troms på slutten av 1960-tallet. Altaposten har siden vært «folkets avis» med flere hundre lokale eiere, alle oppkjøpsforsøk er avvist. Avisens første redaktør, Øystein Dalland, ønsket at Altaposten skulle være et selvstendig, lokalt talerør, ikke minst i forhold til rivalen Finnmark Dagblad i Hammerfest.

Dette så en tydeligst i striden om kraftutbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget som sto på medienes dagsorden i en årrekke fra slutten av 1960-tallet. Mens Finnmark Dagblad støttet kraftutbyggingsplanene, var særlig to av Altapostens redaktører, Øystein Dalland og Jan Smith-Novik, kompromissløse motstandere. Saken skapte dyp splittelse i lokalsamfunnet, men avisen støttet seg blant annet på kommunestyreflertallene mot utbygging i Alta og Kautokeino. Faren for at avisen støtte fra seg lesere og abonnenter med en så klar linje, var likevel stor, og det skjedde delvis.

Like fullt opparbeidet avisen seg en solid posisjon gjennom årene med utbyggingsstrid. I 1973 var nettoopplaget 1840 aviser, mens det i 1985 var økt til nesten 3300. Under redaktør Ulf Jørgensen (fra 1988) tok Altaposten nye skritt mot en moderne avis. Den gjennomgikk en betydelig teknologisk opprustning, ble ettermiddagsavis med budombæring, tok steget fra tre utgivelser i uken til dagsavis og konsentrerte primærdekningsområdet til Loppa, Kautokeino og Alta. Parallelt bygde avisen opp en sportsredaksjon. Med redaktørene Ulf Jørgensen og Rolf Edmund Lund (fra 2001) utviklet avisen en mer typisk lokalavisprofil.

Posisjonen som lokalavis var tydelig med en dekningsprosent på 70 i Alta, mot 35 for Finnmark Dagblad. I 2001 flyttet Altaposten inn i moderne lokaler i Alta sentrum. I 2005 utvidet avisen virket under paraplyen Alta Mediehus og drev fra nå av også nettavis, lokalradio (Radio Alta) og lokal-tv (TV Nord). I februar 2008 gikk Altaposten og Finnmark Dagblad sammen om å utgi en samisk dagsavis: Ávvir.

Opplag

År Opplag
1970 1747
1983 3263
1998 5465
2008 5505
2015 3509

Fakta

  • Første nr. 23.9.1969.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg