Avisen ble grunnlagt 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad, nåværende navn fra 1861. Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra slutten av 1880 et konservativt preg, som den siden har beholdt; den karakteriseres gjerne som uavhengig konservativ.
Avisen fikk sitt store oppsving under redaktør Amandus Theodor Schibsted (1879–1913). Han var en fremragende journalist med sans for aktuell nyhetsreportasje. I dette tidsrommet ble avisen et ledende annonseorgan, noe som skapte en solid økonomisk basis. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter andre verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden.
Aftenposten utgav landsutgaven Ukens Nytt tre ganger ukentlig i perioden 1890–1989 og har utgitt ukebilaget A-magasinet i 1926–1943, 1963–1993 og siden 2005.
I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykkteknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk, og samtidig med overgangen til fotosats tok avisene i bruk laserteknikk ved helsides radiolinkoverføring fra setteriet i Akersgaten til trykkeriet på Linderud. I 1999 tok avisen i bruk sitt nåværende trykkeri i Nydalen. I 2003 flyttet avisen fra sin tradisjonsrike beliggenhet i Akersgata, der den hadde holdt til i 127 år, til åtte etasjer i det ombygde Postgirobygget ved Oslo Sentralstasjon. I 2014 flyttet de tilbake til Akersgata.
Søndagsutgave fra 1990. Nettutgave (www.aftenposten.no) startet 1995. Aftennummeret kom i tabloidformat fra 1997. I 2003 kom én av seksjonene i morgenutgaven i tabloidformat; hele morgenutgaven fulgte i 2005.
Avisen kom inntil desember 2012 i to utgaver: morgenutgaven alle ukens dager, og aftenutgaven (Aften), som ble distribuert i Oslo-området med hovedvekt på lokalt stoff, inntil den ble avviklet i 2012.
Aftenpostens avsløring av daværende KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstads misbruk av ordningen med skattefri pendlerbolig vant Skup-prisen i 2022. De vant også Skup-prisen i 2023 for serien Barna Norge svikter.
Kommentarer (2)
skrev Jan Holm
Hei. Denne er tynn på Aftenpostens historie. Trengte fakta om Aftenposten under krigen, men fant ingenting om det her. Hilsen Jan
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Jan, takk for etterlysningen. Vi har et stort prosjekt med norske aviser denne våren, så det kommer til å skje ting. Anbefaler Norsk Presses Historie bind 4.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.