Setesdølen

Setesdølen ble startet i 1975 som et partipolitisk uavhengig bygdeblad for Setesdal. Bak prosjektet sto det et interkommunalt massemedieutvalg som hadde tre prioriterte oppgaver: å få NRK til å opprette et lokalkontor for Setesdal, å øke nynorskandelen i Fædrelandsvennen og å sørge for at Setesdal fikk sin egen lokalavis på nynorsk.

Erfaringen viser at kommunale komiteer ofte får problemer når de skal starte avis. Slik var det i Setesdal også. Den redaktøren og den forretnings- føreren som ble ansatt i 1975, sluttet begge etter mindre enn ett år. Det neste forsøket gikk bedre. Da begynte Sigurd Haugsgjerd som ny redaktør, mens Anne Bygland ble forretningsfører. Haugsgjerd var da 24 år og hadde bakgrunn fra nynorskavisen Gula Tidend.

Tre år etter at Haugsgjerd tok over, hadde Setesdølen et godkjent opplag på litt over 3100. I 1985 var det over 4000. Siden de fire kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Bykle og Valle hadde 2500 husholdninger til sammen (folketellingen 1980), er dette en bemerkelsesverdig suksess. Forklaringen er at Setesdølen helt fra starten ble en viktig avis for utflyttede setesdøler, og dem var det mange av. Spredningstall fra 1984 viser at nesten halvparten av opplaget gikk ut av dalen.

Setesdal er et helt spesielt avisdistrikt. Området har en felles lokal identitet, en felles dialekt og en felles historie. Kommunene har også samme administrative utfordring ved at Arendal i Aust-Agder er fylkeshovedstad selv om Kristiansand er viktigste by. Bygland, Valle og Bykle er dessuten kraftkommuner med god økonomi. Ulempene er at området er stort og spredt befolket, at det er delt på fire forskjellige kommuner, og at folketallet har gått tilbake siden midten av 1980-tallet. I 2008 hadde de fire kommunene 6800 innbyggere til sammen, mot 7100 i 1985. Samlet areal er over 4000 kvadratkilometer, omtrent det dobbelte av Vestfold fylke.

Selv om folketallet har gått tilbake de siste 20 årene, har Setesdølen fortsatt å øke i opplag. Noe av veksten skyldes at den har styrket husstandsdekningen i selve Setesdal, og at den har ekspandert i nabokommunen

Åseral i Vest-Agder. Samtidig har den klart å bevare rollen som «brevet heimanfrå». Etter hvert er også hytteeiere blitt en viktig målgruppe. Setesdølen har hatt egne sider på Internett siden 2000. For å verne om papirutgaven inneholder de bare nødvendig kontaktinformasjon pluss en faksimile av den siste forsiden.

År	Opplag
1979	3100
1984	3851
1990	4188
1998	4542
2008	4742
2015	4192
2020	4007

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Første nr. 25.1.1975.

• Norsk presses historie
• Setesdal

• Setesdølen