Fanaposten

Fanaposten begynte med nettavis i 1999. Ordningen med betalingsmur for ikke-abonnenter ble tatt i bruk i 2014. Fanaposten begynte med podkast i 2023.

Det har vært tidligere forsøk på avisdrift i Fana. Alv Aarvik var utdannet telegrafist og etter noen år på sjøene bestemte han seg i 1950 for å gå iland og etablere seg med noe nytt. Han ble opphavsmannen til den første avisen i Bergens nordlige nabokommune Åsane (Åsaneposten, 1952), og deretter på Nesttun (Fanaposten, senere Os og Fanaposten, 1952–1961).

I 1978 var grunnlaget endelig til stede for egen avis for Fana, og på Nesttun etablerte selskapet AS Avisdrift seg, med Gustav Gundersen og Hans D. Fasmer som de drivende kreftene. Første nummer kom ut 23. august 1978.

Da Bergens Tidende bestemte seg for å engasjere seg i lokalavisdrift i sitt kjerneområde i slutten av 1980-tallet, gjennom selskapet AS Lokalavisene, dreide det seg om Åsaneposten, Bygdanytt, Askøyværingen og Fanaposten. Men i Fanaposten måtte Bergens Tidende nøye seg med en minoritetspost på 40 prosent. Da stifterne Gundersen og Fasmer solgte seg ut i 1997, overtok to privatpersoner eierandelen. Denne ble sju år senere overdratt til Bergens Tidende som fra 2004 var eneeier noen år. Amedia overtok som eier i 2022.

For avisen førte de store endringene i handelsvanene til at det økonomiske grunnlaget ble vesentlig forbedret – særlig da det store kjøpesenteret Lagunen åpnet i 1986 og skapte sterk konkurranse i forhold til det tradisjonelle handelsstedet Nesttun. Det ble også ny økning i folketallet, slik at det i dag bor rundt 60 000 mennesker i Fana og Ytrebygda bydeler. Avisens område omfatter også Bergen Lufthavn og store næringsområder. Avisen har et totalt lesertall på rundt 23 000.

I 2002 ble Fanaposten kåret til landets nest beste lokalavis.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement.

• Norsk presses historie
• lokalavis

• Fanaposten