Fanaposten

Avishode til Fanaposten
Fanaposten.
Det har vært tidligere forsøk på avisdrift i Fana. Alv Aarvik var utdannet telegrafist og hadde seilt på de fleste av verdens sju hav da han i 1950 bestemte seg for å gå iland og etablere seg med noe helt nytt. Han ble opphavsmannen til den første avisen i Bergens nordlige nabokommune Åsane (Åsaneposten, 1952), og deretter på Nesttun (Fanaposten, senere Os og Fanaposten, 1952–1961). 17 år etter at Aarvik måtte gi opp, var imidlertid grunnlaget til stede for en varig avisdrift for Fana. Gustav Gundersen (t.v.) og Hans D. Fasmer startet Fanaposten. Her er de fotografert mens de tar en titt i arkivet, 30 år etter første nummer av avisen. I dag har avisen 14 ansatte, som sørger for en omsetning på over ti millioner kroner i året. I 2002 ble Fanaposten kåret til landets nest beste lokalavis.
Gustav Gundersen og Hans D. Fasmer
Fanaposten.

Fanaposten, dagsavis på Nesttun, grunnlagt 1978, utkommer to ganger ukentlig. Lokalavis for Fana og Ytrebygda, eid av Bergens Tidende. Redaktør: Ståle Melhus.

Avisens opplagstall i 2015 var 4060 for papiravisen og 3953 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 15 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Historie

I Bergens nærområder var både handlevaner og avisvaner knyttet til den omfattende dagspressen i byen Bergen, folk hadde mer samhørighet med byen enn de fire–fem kommunene som utgjorde det nærmeste opplandet til byen.

Men på 1970-tallet forandret det meste seg. I løpet av noen få år kom det nye og levedyktige lokalaviser i Askøy, Lindås med det nye tettstedet Knarvik, og altså Fana. Det var et slags paradoks, for i 1972 var Arna, Fana, Laksevåg og Åsane sluttet sammen med Bergen til en storkommune. Men paradokset betydde også at behovet for å markere egenarten ble større.

I 1978 var grunnlaget til stede for egen avis for Fana, og på Nesttun etablerte selskapet AS Avisdrift seg, med Gustav Gundersen og Hans D. Fasmer som de drivende kreftene. Avisen fikk navnet Fanaposten.

Da Bergens Tidende bestemte seg for å engasjere seg i lokalavisdrift i sitt kjerneområde i slutten av 1980-tallet, gjennom selskapet AS Lokalavisene, dreide det seg om Åsaneposten, Bygdanytt, Askøyværingen og Fanaposten. Men i Fanaposten måtte Bergens Tidende nøye seg med en minoritetspost på 40 prosent. Da det ble strategiendring i Bergens Tidende, med bakgrunn i svikt i annonsemarkedet, avviklet avisen det meste av sine eierandeler. Disse ble overtatt av avisens tidligere marketingsjef, Lambert Wulf, og disponenten for AS Lokalavisene, Sigurd Hille. I 1997 økte Wulf sin eierdel til 60 prosent, da stifterne Gundersen og Fasmer solgte seg ut. Eierforandringene sluttet med at Bergens Tidende i 2004 overtok som eneeier.

For avisen førte de store endringene i handelsvanene til at det økonomiske grunnlaget ble vesentlig forbedret – særlig da det store kjøpesenteret Lagunen åpnet i 1986 og skapte sterk konkurranse i forhold til det tradisjo-nelle Nesttun. Det ble også ny økning i folketallet, slik at det i dag bor rundt 60 000 mennesker i Fana og Ytrebygda bydeler. Avisens område omfatter også Bergen Lufthavn og store næringsområder. Avisen, som kommer ut tirsdag og fredag, har et lesertall på rundt 23 000.

Opplag

År Opplag
1989 5537
1999 4938
2008 4683
2015 4060

Fakta

  • Fyrste nr. 23.8.1978.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg