Dagsavisen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dagsavisen ble startet av Christian Holtermann Knudsen, her fotografert på 80-årsdagen i 1925.

Christian Holtermann Knudsen
Av /NTB Scanpix ※ Bilde fra Norsk biografisk leksikon.
Forsiden er tegnet av Edvard Munch og Th orolf Holmboe, og diktet er «1. Maidagssang» av Nils Collet Vogt. Initiativtaker til forsiden var Hans Jæger, som var ansatt i redaksjonen, og den var et mislykket forsøk på å gi avisen en ny salgbar vignett. Forsøket var et ledd i Ludvig Meyers strategi for å modernisere avisen. Advokat og eiendomsspekulant Meyer finansierte avisens underskudd og var formann for Arbeiderpartiet 1897–1900. Han hadde god kontakt med bohemkretsen. Han utga fra 1894 avisen Fremad, som fra 1895 fikk undertittelen «SocialDemokratens landsutgave». Fremad gikk inn i 1900. I årene 1898–1900 var Meyer også Social-Demokratens redaktør.
Forsiden 1. mai 1898
Nasjonalbiblioteket.
Første nummer av Vort Arbeide
.

Dagsavisen er en norsk avis som utkommer mandag–lørdag i Oslo. Dagsavisen ble grunnlagt i 1884 under navnet Vort Arbeide og het fra 1923 til 1997 Arbeiderbladet. Avisen er eid av Mentor Medier AS. Ansvarlig redaktør er Eirik Hoff Lysholm.

Faktaboks

også kjent som:

Vort Arbeide (1884–1886)

Social-Demokraten (1886–1923)

Arbeiderbladet (1923–1997)

Dagsavisen utgir flere såkalt sonete utgaver, som kombinerer innhold produsert sentralt i Oslo og innhold produsert av lokale redaksjoner.

Ansvarlig er den samme for alle utgavene, men de lokale redaksjonene har også lokale redaktører.

Historie

Avisen ble startet av faktor Christian Holtermann Knudsen som Vort Arbeide. Under tittelen Social-Demokraten i 1886 ble den organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania, og året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne i 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. Avisen fikk navnet Arbeiderbladet i 1923.

Holtermann Knudsens mål med sitt blad var å samle en splittet arbeiderklasse. Det var under partiets store strateg, Martin Tranmæl, at Arbeiderbladet under hans ledelse fra 1921 vokste seg sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet i 1934 inn i moderne lokaler i Folketeaterbygningen og utvidet sin tekniske avdeling. I 1930-årene utgav Arbeiderbladet en landsutgave (Fram) og brakte faste bilag til hovedutgaven, blant annet Lørdagskvelden og Norsk Idrett.

Avisen ble i 1940 stoppet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og lokalene og trykkeriet ble overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk. I mai 1945 tok Arbeiderbladet fatt etter krigen med Tranmæl som politisk redaktør og Olav Larssen som nyhetsredaktør. Morgenavis siden september 1945. Tranmæl ledet avisen frem til 1949. I 1950 overtok Larssen som sjefredaktør; han ble avløst av Reidar Hirsti i 1963.

I 1974 ble Hirsti avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre. Året etter ble ordningen med valg av Arbeiderbladets sjefredaktør på partiets landsmøte avsluttet, og den nye sjefredaktøren Per Brunvand ble ansatt av styret i avisen.

I 1976 gikk avisen over til moderne sats- og trykkmetoder og endret formatet til det såkalte berlinerformatet (formatet ble i 1990 endret til tabloid).

Social-Demokraten/Arbeiderbladet var 1894–1991 eid av Arbeiderpartiet. Som et sentralt redskap i byggingen av arbeiderbevegelsen i Norge var avisen lojal og ukritisk i forhold til Arbeiderpartiet. Det ble spesielt tydelig da partiet oppnådde politiske posisjoner og regjeringsmakt.

Starten var heroisk. Christian Holtermann Knudsen startet i 1884 avisen Vort Arbeide med undertittel «Organ for arbeidernes interesser». På grunn av utgivelsen mistet Knudsen sin godt betalte typografstilling i Almuevennens trykkeri, og da ingen ville trykke avisen, anskaffet han egen trykkpresse. Avisen var en del av den sosialistiske arbeiderbevegelsen som Knudsen selv hadde vært med på å grunnlegge. Kostnadene ble i det alt vesentlige båret av ham selv. 1. januar 1894 overtok Arbeiderpartiet avisen som samtidig ble dagsavis. I 1896 fikk partiet det formelle ansvaret og startet eget trykkeri.

Fra 1894 til 1975 ble redaktøren valgt på Arbeiderpartiets landsmøte og var en del av partiledelsen. Redaktørstillingen var det formelle grunnlaget for Martin Tranmæls enestående maktposisjon 1921–49. Gjennom lederne og daglige hammermerkeartikler grep han inn i de fleste områder av arbeiderbevegelsens virksomhet. Hammermerket var fra 1934 Arbeiderpartiets symbol, noe som styrket artiklenes autoritet i bevegelsens kursendring på 1930-tallet. I forbindelse med storstreiken i 1921 hadde avisen sitt største opplag noensinne, 85 000 eksemplarer. I 1924 skiftet den navn til Arbeiderbladet på grunn av Arbeiderpartiets medlemskap i Den kommunistiske Internasjonale. Avisen utga i mellomkrigstiden et lørdagsbilag og landsutgaven Fram. Avisen ble forbudt 26. august 1940, og trykkeriet ble overtatt av NS som holdt pressen gående gjennom krigen. Etter frigjøringen kom trykkeriet tilbake til sine rettmessige eiere, men Aftenposten hadde gjort et betydelig innhugg i Arbeiderbladets leserskare under krigen.

Opplaget vokste fram til 1971 for deretter å falle dramatisk. Utvidelsen av pressestøtten i 1974 er blitt sett på som et forsøk på å redde Arbeiderbladet økonomisk. Fra 1975 ble redaktøren ansatt, riktignok av partiets sentralstyre. De formelle båndene til Arbeiderpartiet ble ytterligere svekket da avisen i 1990 ble solgt til A-pressen for å unngå konkurs.

I 1997 skiftet avisen navn til Dagsavisen, flyttet tilbake til Oslo sentrum etter 11 år på Hasle og startet søndagsavis (nedlagt 2008) og nettavis. I 1999 ble den organisert som egen stiftelse og dermed formelt fristilt fra arbeiderbevegelsen. Steinar Hansson, sjefredaktør fra 1995 til 2000 var ansvarlig for omleggingen av Dagsavisen til en moderne og uavhengig avis.

2009 solgte stiftelsen to tredeler av aksjene til Mentor Medier, det tidligere konsernet til Vårt Land.

Opplag

År Opplag
1932 40000
1950 62845
1957 71299
1964 67245
1971 75372
1983 52500
1998 43792
2008 29041
2015 20368

Fakta

  • Vort Arbeide: første nr. 1.5.1884, Siste nr. 26.12.1885.
  • Skiftet navn til Social-Demokraten (2.1.1886–31.3.1923).
  • Skiftet så navn til Arbeiderbladet 3.4.1923. Foreløpig siste nr. 26.8.1940.
  • Første nr. etter krigen 14.5.1945.
  • Kom ut8 .5.–12.5.1945 sammen med flere andre aviser under tittelen Oslo-Pressen.
  • Siste nummer under tittelen Arbeiderbladet 6.9.1997, deretter Dagsavisen.

Redaktører

Vort Arbeide

Social-demokraten

Arbeiderbladet

Dagsavisen

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Bjørnsen, Bjørn: Arbeiderbladet 100 år : 1884–1918, 1984, 2 b, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg