Sogn og Fjordane har en varierende natur fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten.

Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer.

Se også Sogn og Fjordane – geologi og landformer.

De fremherskende luftstrømmene kommer fra vest og sørvest; de fleste vandrende lavtrykk og nedbørområder kommer også inn herfra.

Ekstremværet Dagmar julen 2011 var det verste uværet siden nyttårsorkanen Berit i 1992 og gjorde store materielle skader. Uværet slo ut strøm og teledekning til nær alle innbyggerne i fylket og alle ferger ble innstilt.

Se også Sogn og Fjordane – klima.

Eng og slått og beite danner et viktig næringsgrunnlag for sau og geit. I midtre og indre Sogn og i Nordfjord benyttes kulturlandskapet også til å dyrke frukt og bær.

Sogn og Fjordane har en lang kulturhistorie. I kystbygdene ytterst mot havet, i de midtre fjordbygder og i de indre vestlandsbygder har det bodd folk siden jernalderen.

Se også Norge – jordbruk og kulturlandskap.

Fiske er en viktig næringsvei langs hele kysten av Sogn og Fjordane. I tillegg slaktes ca. 11 % av fisk fra landets oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane, vesentlig laks (2003).

Sogn og Fjordane har gode forhold for sportsfiske, spesielt laks og ørret og også røye.

Om fisk i Sogn og Fjordane hos Fylkesmannen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.