Eid - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
420 km²
innbyggertall:
6 151
administrasjonssenter:
Nordfjordeid
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
eidar
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1443
høyeste fjell:
Glitregga (1297 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Eid. Nordfjordeid, kommunens administrasjonssenter. I forgrunnen renner Eidselva, som er kjent som en god lakseelv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Eid
Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eid var en kommune i Sogn og Fjordane. Den ble slått sammen med Selje i 2020 og ble en del av Stad kommune i Vestland fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Eid omfatter områdene omkring Eidsfjorden, som er en 13 kilometer lang fjordarm av Nordfjorden. I vest strekker Eid seg til nordbredden av Nordfjord vestover til Lefdal og i øst går stedet til områdene nord for Hundvikfjorden og Utfjorden, samt Eidsdalen og områdene omkring vestre del av Hornindalsvatnet. Eid grenser i nord til Møre og Romsdal fylke.

Kommunegrense

Deler av Davik (i vest) og Hornindal (i øst) ble tillagt Eid i 1965, og i 1992 ble Lote og Hennebygda innlemmet i kommunen.

Natur

Eid er berglendt med fjell opp til 1297 meter over havet på Glitregga sør for Hornindalsvatnet. Berggrunnen består av gneis og gneisgranitt som tilhører Gneisregionen. Det ligger løsavsetninger av sandholdig moldjord langs fjordene og i dalene, ofte i terrasser. Hornindalsvatnet øst i den tidligere kommunen er Vestlandets største og Norges og Europas dypeste innsjø. Den er 514 meter dyp.

Bosetning

Bebyggelsen i Eid var ved sammenslåingen konsentrert til Eidsdalen. Nordfjordeid ved botnen av Eidsfjorden kommunesenteret. Den tidligere kommunens andre tettsted, Mogrenda, ligger like nedenfor Hornindalsvatnet. Ved sammenslåingen bodde over halvparten av kommunens innbyggere i tettstedene. Det er ellers relativt tett bosetning langs nordsiden av Eidsfjorden.

Næringsliv

Eid er en betydelig jordbruksbygd med hovedvekt på husdyrhold. Det er en del frukt- og bærdyrking. Knapt halvparten av skogarealet er barskog og andelen er stigende. Industrien er variert med en vesentlig konsentrasjon til Nordfjordeid.

Det er lite vannkraftproduksjon i Eid. Det er fire kraftverk i den tidligere kommunen, og høyeste fallhøyde er 294 meter.

Trevare- og skipsbyggingsindustrien finnes for en stor del utenfor Nordfjordeid.

Samferdsel

Riksvei 15 går fra Måløy gjennom Eid og Stryn over Strynefjellet til Otta i Gudbrandsdalen. Fra Stryn går fylkesvei 60 videre langs Innvikfjorden og over Utvikfjellet til E 39 i Byrkjelo i Sunnfjord.

Eid har tre veiforbindelser med Ålesund, E 39 over Volda/Ørsta og fylkesvei 60 fra Hornindal over Hellesylt/Stranda, eller via den nye Kvivstunnelen ved Grodås fergefritt til Volda langs Austefjorden og videre til Ålesund.

E 39 fortsetter sørover fra Nordfjordeid og fører ved fergeforbindelse over Nordfjorden sørover til Sunnfjord og Sogn. Det er fergesamband over Nordfjorden ved Stårheim til Isane i Bremanger og riksvei 614/5 sørvestover til Florø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Eid hørte til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Nordfjordrådet sammen med Bremanger, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy.

Eid kommune tilsvarte de tre soknene Eid, Kjølsdalen og Stårheim i Nordfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eid til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Eid

For statistiske formål var Eid kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Austre Eid: Heggjabygda/Navelsaker, Holmøyane, Leivdal, Nes, Hjelle
  • Nordfjordeid: Skårhaug, Myroldhaug/Langeland/Stokkenæs, Lunden/Gjerde/Osnes, Nordfjordeid, Myklebust, Myklebuståsen, Os, Hundeidet, Torheim/Sørland, Lote
  • Vestre Eid: Haugen, Hjelmelandsdalen, Naustdal, Remmedalen, Myrold, Høynes, Reksnes, Kjøllsdal, Haus/Lefdal

Historikk og kultur

Det er gjort flere funn fra stein-, bronse- og jernalder. Eid kirke er ei langkirke i tre, som ble oppført i 1849 og påbygd i 1915. I Hjelmelandsdalen, ti kilometer nordvest for Nordfjordeid, ligger Harpefossen Skisenter.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) hadde et hestehode i gull mot en rød bakgrunn og henspilte på fjordhestens sterke tilknytning til kommunen.

Navn

Navnet kommer trolig ikke av ‘eid’, men av fjordnavnet Eidsfjorden, som inneholder et norrønt fjordnavn Øygir, avledning av Aug, bortkommet navn på Eidselva, sannsynlig betydning ‘elven som går i mange slyng’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aaland, Jacob: Eid – Hornindalen, 1909 (Nordfjord fraa gamle dagar til no, del 2: Dei einskilde bygder, bind 1).
  • Fett, Per: Eid prestegjeld og Hornindal prestegjeld, 1960.
  • Henden, Mons: Hennebygda : ei kultursoge, 1963.
  • Os, Edvard: Eid og Hornindal : etter Jacob Aaland:Nordfjord frå gamle dagar til no. B.II/1 Eid – Hornindalen, 1953.
  • Rindal, A.O.: Eid herad gjenom hundrad aar, 1837-1937, 1937.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg