Briksdalsbreen sett fra Kattenakken. Man ser hvordan brearmen kommer ned fra selve Jostedalsbreen. Nederst sees breporten og i vannet isblokker som er brukket av. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.
Briksdalsbreen i 1993 (til venstre) og i 2006 (til høyre). Som det fremgår har breen gått kraftig tilbake i denne perioden, hvilket også er tilfelle for de fleste norske fastlandsbreer.
Briksdalsbreen går ned fra Jostedalsbreen mot vest til Briksdal i Olden, fem kilometer ovenfor sørenden av Oldevatnet. Til gården Briksdal går kjørevei og derfra er det opparbeidet vei til én kilometer fra brefronten, forbi en foss i elven, Briksdalsfoss. Om lag 200 000 turister kommer til Briksdalsbreen hvert år.
Brefronten til Briksdalsbreen har beveget seg mye på 1900-tallet. Fra 1910 frem til begynnelsen av 1930-årene trakk brefronten seg om lag 100 meter tilbake. De neste 20 årene smeltet breen raskere og ble redusert med ytterligere 800 meter. Deretter bremset smeltingen og i korte perioder rykket den noen meter frem før den rundt 1990 begynte en kraftig fremrykning.
I årene 1990–1994 rykket brefronten hele 200 meter frem, opptil 75 meter per år. Dette er den raskeste fremrykningen som er registrert på noen bre i Norge, og er et resultat av de snørike vintrene på Jostedalsbreen i årene fra 1989 til slutten av 1990-tallet. Siden da har breen trukket seg tilbake som følge av tørre vintre og varme/våte somre. Briksdalsbreen har gått tilbake 800 meter siden midten av 1990-tallet.
Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Svein Askheim
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.