Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Selje er en kommune i Nordfjord, nordvest i Sogn og Fjordane. Kommunen omfatter halvøya Stadlandet og landet sør for denne, samt øyene innerst i Sildegapet; størst er Barmen (8,4 km2).

Selje fikk sin nåværende grense i 1964 da øya Silda og fastlandet sønnenfor ble overført til Vågsøy kommune. Selje og Eid kommuner har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Stad utgjør et fjellplatå omkring 500 meter over havet, som stuper bratt i havet og danner ei halvøy. Fjellet Kjerringa, også kalt Vestkapp, er halvøyas nordvestligste fjell på 497 meter over havet.

Kysten er værhard. Dalsøkk skjærer seg ned i platået og danner lave eid tvers over halvøya; Mannseidet innerst på halvøya, Sandvikseidet og Dragseidet sentralt, og et lengre dalsøkk sørøstover fra Ervik ytterst på halvøya. Høyeste punkt på Stadlandet er 645 meter over havet på Tarvaldseggja. I søndre del av kommunen når Kvamfjellet (Saltehorn) 774 meter over havet. Berggrunnen i hele kommunen består av gneis som tilhører Gneisregionen.

Bebyggelsen er jevnt fordelt langs strendene så vel på Stadlandet som lengst sør i kommunen med tyngdepunkt rundt tettstedet og administrasjonssenteret Selje innerst på Stadlandets sørside og kirkestedet Leikanger sentralt på Stadlandets nordside.

Av øyene har bare Barmen bosetning av særlig omfang. I tiårsperioden 2005–2015 gikk folkemengden tilbake med 8,2 % mot en økning på 2 % i fylket som helhet.

Jordbruk og fiske, industri og reiseliv er viktigste næringer i kommunen utenom den offentlige forvaltningen. Praktisk talt hele jordbruksarealet er eng og innmarksbeite. Foruten sau og storfe holdes noe høner. Det drives noe pelsdyroppdrett. Fisket, som tidligere ble drevet i kombinasjon med jordbruk, blir i stadig sterkere grad basert på helårsdrift. Fiskeflåten består nå hovedsakelig av banklinebåter og kystnotbåter, og Selje er etter Vågsøy og Flora viktigste fiskerikommune i fylket.

Fiskeoppdrett er viktig, og kommunen har flere matfiskanlegg. Viktigste industribransjer er verkstedindustri, særlig båtbygging, næringsmiddelindustri, blant annet fisketilvirkning, og tekstil- og bekledningsindustri (blant annet Skjortefabrikken). Størstedelen av industrien er lokalisert til administrasjonssenteret Selje.

Selje har to riksveiforbindelser med resten av landet: Rv. 620 fra Åheim på Sunnmøre langs nordsiden av Stadlandet og Rv. 618/619 langs kysten fra Vågsøy til administrasjonssenteret Selje. Fylkesveier når ut til de ytterste deler av Stadlandet. Det er ekspressbåtforbindelse med Bergen.

Selje hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordfjordrådet sammen med BremangerEidGloppenHornindalStryn og Vågsøy.

Selje kommune tilsvarer de tre soknene Ervik, Leikanger og Selje i Nordfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Selje til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Selje kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Selje: Kjøde, Stokkevåg, Årdal/Selje, Selje/Selja, Djupedal/Berge, Eide/Moldestad, Barmen, Pollane, Flatraket
  • Stadlandet: Rekvika/Sande, Indre Leikanger, Ytre Leikanger, Eltvik/Borgundvåg, Honningsvåg/Årvik, Ervik, Refsnes, Fure/Drage/Hoddevik

På øya Selja i Sildegapet ruiner av benediktinerkloster bygd tidlig på 1100-tallet, Selje kloster. Ruiner etter kirken viet Sankt Albanus og Sankta Sunniva. Selje var landets første bispesete, opprettet i Olav Kyrres tid og flyttet i 1170 til Bergen.

Ytterst på Stadlandet finnes rester etter store tyske befestninger fra annen verdenskrig. På Dragseidet står et stort steinkors, reist i 1913 til minne om Olav Tryggvason, som ifølge sagaen kristnet fire fylker i 997. 1000-årsjubileum markert 1996–97. Over Dragseidet drog man i tidligere tider båtene over på lunner for å unngå det harde havstykket utenfor, herav navnet.

Kommunevåpenet (godkjent 1991) har en sølv halv kvinneskikkelse med løftede hender mot en blå bakgrunn. Motivet henspiller på Sankta Sunniva.

Navnet er opprinnelig et øynavn, kanskje av sel, 'seterbu', eller av sal, om Sunnivahulen på øya.

  • Os, Edvard: Selje og Vågsøy : bygdene og bygdesamfunnet, 1957, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.