kolmule

Kolmule

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kolmule er en fiskeart i torskefamilien. Innsiden av munnen og gjellelokkene er svart, noe som trolig er opphavet til navnet. Den kalles lokalt også kolkjeft. Kolmula har en blågrå farge på ryggen mens sidene er sølvgrå og buken hvit. Siden den kan likne litt på en hvitting kalles den ofte også for blåhvitting (engelsk «blue whiting»). Som mange andre torskefisker har kolmula tre ryggfinner, hvorav de to første er jevnstore og sitter langt fra hverandre. Til forskjell fra mange andre lignende torskefisker mangler den skjeggtråd.

Faktaboks

Også kjent som
kolkjeft, blåhvitting
Micromesistius poutassou

Utbredelse

Kolmula er en pelagisk torskefisk som forekommer i hele det nordlige Atlanterhavet samt i Middelhavet. De viktigste gyteområdene er vest for De britiske øyer. I tillegg antas det at det fins lokale gytebestander i Barentshavet og i noen norske fjorder.

Kolmula er vanligst å finne på dyp mellom 100 og 600 meter, men den kan også foreta døgnvandringer opp til grunnere vann om natta. Kolmula er en av de mest tallrike fiskene i midtre vannlag i Nordøst-Atlanteren. Den er også alminnelig i mange norske fjorder.

Biologi

Kolmula er relativt småvokst og når sjelden størrelse over 50 centimeter og vekt over 800 gram. Den lever i stor grad av krill, amfipoder og småfisk. Spesielt større kolmule spiser mye fisk, og den er ofte kannibal på mindre kolmuler.

Gytingen skjer om vinteren (februar–april) vest for De britiske øyer. Eggene gytes i frie vannmasser, og egg og nyklekte larver driver med strømmene nordover. De fleste vokser opp i Norskehavet.

Siden kolmula er tallmessig viktig i Atlanterhavet, er den også et viktig bytte for svært mange arter. Viktige predatorer er storvokst fisk som sei og blåkveite samt ulike hvalarter som for eksempel grindhval.

Beskatning

Den store kolmulebestanden i Atlanteren er gjenstand for et viktig kommersielt fiske. Fisket etter kolmule ble ikke regulert før rundt 2005, og det har vist seg vanskelig å komme fram til enighet om fangstkvoter. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir årlig sine anbefalinger, men disse anbefalingene har ofte ikke blitt fulgt. For 2019 og 2020 er anbefalt kvote cirka 1,2 millioner tonn, men den totale beskatningen har vært betydelig høyere enn anbefalt de siste årene. Dette har medført at bestanden periodevis har vært under det som betegnes som kritisk gytebestandsnivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg