Skole og utdanning i Indonesia

Artikkelstart

Utdanningssystemet i Indonesia følger et 6–3–3 løp bestående av seks år grunnskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring.

Myndighetene i Indonesia har ansvar for å tilby utdanning til sin befolkning. I 1987 ble seksårig grunnskole fra barna fyller syv år gjort gratis og obligatorisk. Dette ble så utvidet til ni år i 1993, fra barna er syv til de er femten. Myndighetene har planer om å utvide gratis og obligatorisk utdanning til tolv år, men dette har enda ikke blitt en realitet.

Myndighetene har gjennomført en rekke utdanningsreformer de siste årene, slik som å desentralisere deler av skolesystemet, forbedre utdanningen for lærere og øke budsjettene. Offentlig finansiering til utdanning har stagnert det siste tiåret i sterk kontrast til landet tidligere målsetninger om å bruke tjue prosent av bruttonasjonalprodukt på utdanning. De nasjonale myndighetene har blant annet ansvar for utvikling av pensum, å ansette lærere og gjennomføringen av nasjonale prøver.

Utdanningssystemet består av offentlige, private og internasjonale skoler. Det finnes et islamsk skolesystem som opererer parallelt med det offentlige med egne muslimske barne- og ungdomsskoler. Majoriteten av skolene i grunnskolen er statlige.

Nasjonalspråket bahasa indonesia er offisielt undervisningsspråk. De første årene i grunnskolen undervises det imidlertid på lokale språk. Det er stadig mer vanlig at engelsk tas i bruk som undervisningsspråk i høyere utdanning.

Ifølge UNESCOs beregninger er fem prosent av befolkningen analfabeter (2018), blant kvinnene gjelder dette seks prosent.

Grunnskolen

Barneskolen er seksårig, etterfulgt av en treårig ungdomsskole. Offisielt starter barna i skolen når de er syv år gamle, men mange begynner allerede når de er seks år. Om lag 80 prosent av barneskolene er offentlige (2010).

Før barna begynner på skolen kan de gå på førskoler som tilbys av private eller offentlige barnehager. Stadig flere barn innrulleres i førskolen, noe som også har vært ønskelig fra myndighetenes side. I 2018 ble 69 prosent av barn mellom tre til fem år innrullert i barnehage eller førskoleutdanning. Samtidig er det store geografiske og kjønnsmessige forskjeller når det gjelder hvilke barn som deltar.

Over 93 prosent av barna i den aktuelle aldersgruppen innrulleres i grunnskolen (2018). Frafallet fra skolen er allikevel stort, med over fire millioner barn og unge i aldersgruppe syv til atten som er ute av skolen. Fattige barn, barn med nedsatt funksjonsevne og barn fra rurale og underutviklede deler av landet har størst risiko for å holdes vekke fra skolebenken.

På barneskolen undervises det i fag som religion, indonesisk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gymnastikk. Pensum for grunnskolen ble revidert i 2013 med større vekt på dannelse og barnas moralske og kreative evner.

På ungdomsskolen fortsetter barna i stor grad med de samme fagene som på barneskolen, i tillegg til at de får nye fag som biologi, kjemi, engelsk og verdenshistorie. Undervisningsmetodene er i stor grad basert på at elevene skal pugge og memorere kunnskap samt på nasjonale tester.

57 prosent av ungdomsskolene er private (2010). Privatskoler, inkludert de religiøse skolene, underviser det samme pensumet som de offentlige skolene. Indonesia har den høyeste andelen av internasjonale skoler blant land i Sørøst-Asia. Disse dyre og prestisjefylte skolene underviser i utenlandsk pensum og holder i hovedsak til i storbyene slik som i Jakarta.

Videregående opplæring

Den videregående skolen varer i tre år og er inndelt etter en yrkesfaglig eller en studieforberedende retning. De muslimske videregående skolene følger også denne inndelingen. 70 prosent av videregående skoler er private (2010).

Andelen som tar videregående opplæring har økt de siste årene, fra 70 prosent til 80 prosent mellom 2012 og 2017. Dette er likevel et stykke fra myndighetenes målsetning om universell tilgang.

I 2015 ble 55 prosent av elevene innrullert på studieforberedende programmer. Det har vært en årlig økning på mellom tolv og fjorten prosent mellom 2004–2012 i andelen som går yrkesfag.

Høyere utdanning

Høyere utdanningssektoren i Indonesia består av en rekke ulike typer institusjoner slik som universiteter, høyskoler, institutter og polytekniske akademier. Disse varierer mellom å være statlige, private eller religiøst tilknyttede institusjoner. Det er også et skille mellom vitenskapelige og yrkesrettede institusjoner. Siden 2015 har høyere utdanning blitt forvaltet av et eget departement som overser både offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

Det har vært en kraftig vekst i høyere utdanning i Indonesia siden landets uavhengighet.

I 2018 var det 573 universiteter. Det eldste universitetet i Indonesia ble grunnlagt i 1947. Mer enn 90 prosent av høyere utdanningsinstitusjonene er privateide. Mange av disse er små institusjoner. De offentlige institusjonene innrullerer rundt 37 prosent av studentmassen og har et bedre rykte på seg enn de private.

36 prosent i den aktuelle aldersgruppen ble innrullert til høyere utdanning i 2018.

I 2017 hadde seksten prosent av de i aldergruppen 25–34 år en universitetsgrad i Indonesia. Andelen av indonesere som hadde fullført høyere utdanning i 2016 var under 9 prosent (over 25 år) og det laveste blant alle ASEAN landene. Lave incentiver for å fullføre høyere utdanning, slik som høy arbeidsledighet blant universitetsutdannede er en faktor til at så få fullfører høyere utdanning.

Av internasjonale studenter som kommer til Indonesia utmerker malaysiske studenter seg som den største enkeltstående gruppen, særlig innenfor fag som medisin, farmasi, ingeniør, litteratur og studier i islam. Flertallet av disse studenter får finansiert studieoppholdene av myndighetene i Malaysia.

Historikk

Det har vært satset mye på utdanning siden Indonesia ble uavhengig i 1945. Utdanningssystemet bar da preg av å være svakt og uorganisert i tillegg til at det var en stor lærermangel i skolen ettersom flertallet av lærerne var japanske eller nederlandske. Etter uavhengigheten gikk indonesiske myndigheter i gang med å skape et nytt skolesystem fra bunnen av som skulle erstatte det fra kolonitiden. I 1961 var nær halvparten av landets befolkning analfabeter.

Under tiår med diktatur under president Suharto, som styrte landet fra 1967–1998, ble utdanningssystemet sentralisert. I etterkant av dette har skolesystemet blitt desentralisert og ansvar for utdanning har i større grad blitt tildelt lokale myndigheter i samarbeid med de nasjonale myndighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg